Manasses bønn

Manasses bønn er et apokryfisk verk skrevet innenfor Det gamle testamentes tros- og tekstunivers. Verket presenteres som den bønnen kong Manasse av Juda bad mens han var fange i Assyria, slik det fortelles om i Andre Krønikebok 33:10-17. Men bønnen er ikke fra hans tid.

Boken er kort og består av ett kapittel med 13 vers. Den er skrevet i det 2. eller 1. århundre f.Kr., og har et liturgisk preg, noe som kan tyde på at den opprinnelig er skrevet for bruk i gudstjenester. Teksten kan forstås «som et eksempel på sann omvendelse og bot. Kan hende ville forfatteren vise jøder som var henfalt til avgudsdyrkelse, en vei til omvendelse.»^[1]

Teksten regnes ikke som en del av Bibelens kanon av den katolske kirke, og hører derfor strengt tatt ikke til de deuterokanoniske bøker; dog har den tradisjonelt vært inkludert i Vulgata-bibelen som et ikke-kanonisk tillegg, sammen med andre apokryfer, og teksten benyttes ved noen få anledninger i den katolske kirkes liturgi. I protestantisk tradisjon regnes teksten blant Det gamle testamentes apokryfer^[1]. I den ortodokse kirke brukes bønnen noen ganger i gudstjenester.

Referanser

^ ^a ^b Sitat og vurderinger fra Dagfinn Rians innledning til Gammeltestamentlige apokryfer, Bokklubben, 2010. (Verdens hellige skrifter; 62) ISBN 978-82-525-7497-5

Eksterne lenker

(en) Prayer of Manasseh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
fulltekst hos Bibel.no^{[død lenke]}

[DR-1] Sitat og vurderinger fra Dagfinn Rians innledning til Gammeltestamentlige apokryfer, Bokklubben, 2010. (Verdens hellige skrifter; 62) ISBN 978-82-525-7497-5

[1]