Marcel Iancu
| Marcel Iancu | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. mai 1895[1][2][3][4] Buzau[5] | ||
| Død | 21. apr. 1984[6][7][2][3] (88 år) Ein Hod | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, kunstmaler, lyriker, musiker, billedhugger, illustratør, skribent | ||
| Utdannet ved | Gheorghe Lazăr National College Eidgenössische Technische Hochschule Zürich | ||
| Barn | Josine Ianco-Starrels | ||
| Nasjonalitet | Romania Israel[8] | ||
| Utmerkelser | Israel-prisen (1967) Dizengoff Prize Histadrut | ||
| Aktive år | –1984 | ||
| Felt | malerkunst | ||
| Periode | Ekspresjonisme | ||
Marcel Hermann Iancu (senere stavet han navnet sitt Janco, født 24. mai 1895 i București, Romania, død 21. april 1984 i Tel Aviv, Israel) var en rumensk-født israelsk kunstmaler og arkitekt. Han er også kjent som en av grunnleggerne av dadaismen.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Iancu ble født i en relativt velstående jødisk middelklassefamilie i hovedstaden București, der han studerte med Iosif Iser, en rumensk-jødisk maler.
Allerede i gymnastiden utga han sammen med Tristan Tzara og Ion Vinea tidsskriftet Simbolul («Symbolet»).
I 1914 reiste han sammen med brødrene Iuliu (Jules) og George (Georges) til Zürich for å studere (og for å unngå verneplikten, sies det). Først studerte han kjemi, men høsten 1915 gikk han over til arkitektur. På grunn av krigen, kunne brødrene ikke lenger få tilsendt penger hjemmefra, og måtte ta seg arbeid på nattklubber, kabaréer osv. På denne vis havnet han på Cabaret Voltaires åpningskveld. Der ble han kjent med Hans Arp, og ble gjenforent med Tristan Tzara. I denne perioden, lagde han plakater, masker, illustrasjoner, kostymer osv, og holdt foredrag om den kunstneriske avantgarden. Plakaten som han lagde, for eksempel, for den første dada-utstillingen i Hans Corays galleri i Zürich og den til utstillingen om kubisme og afrikansk kunst er blitt ettertraktede samlerobjekter.
I 1918 i Basel stiftet han sammen med Hans Arp, Alberto Giacometti, Sophie Taeuber, Fritz Baumann gruppen Das Neue Leben, et kunstnerfellesskap som eksisterte til 1922.
Før han reiser til Paris senere samme år, var han med å stifte gruppen Bund radikaler Künstler i april 1919 i Zürich, sammen med bl.an Hans Richter. Gruppen kalte for en radikal kunstreform, en redefinering av kunsten i samfunnet (reintegrasjon av kunst og liv) og kunstnernes deltakelse i utformingen av statens ideologiske utvikling.[9]
Fra 1919 til 1921 arbeidet han sammen med broren Iuliu som arkitekt i Paris.
I 1921 (eller i 1930-årene[10]) reiste han tilbake til Romania,[11] der han ble en av formidlerne for avantgarden. Der var han redaktør (til 1932) av tidsskriftet Contimporanul[12] (ledet av Ion Vinea), og deltok med bilder på utstillinger som han organiserte sammen med Milița Pătrașcu, Margareta Sterian og Max Hermann Maxy.
I Romania stiftet han sammen med broren Iuliu et arkitektfirma kalt Biroul de studii moderne («Byrået for moderne studier» ), hvor de tegnet minst 40 bygninger, noen av dem blant de mest kjente i sin tid (f. eks. de såkalte Wexlerhuset).
På grunn av en stadig sterkere antisemittisme i Romania, emigrerte han til Palestina i 1941.[11] Han sa senere at han aldri fant seg helt til rette der.[13]
I 1953, grunnla han kunstnerlandsbyen Ein Hod, i nærheten av Haifa.[14] I 1967 fikk han Israel-prisen.[12]
Han var gift med Clara og hadde to døtre.[14]
Premier
[rediger | rediger kilde]- 1951 Dizengoff-prisen for kunstmaling
- 1958 Histadrut-prisen
- 1967 Israel-prisen for kunst, Israels Nasjonale Grand Prix
- 1982 Tel Aviv-prisen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ SIKART, oppført som Janco, Marcel, SIKART ID 4005522, besøkt 18. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 18829, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Marcel Janco (Iancu), Proleksis enciklopedija-ID 28751[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Delarge, oppført som Marcel ( Marcel Hermann Jancu, dit ) JANCO, Delarge-ID 23283_artiste_JANCO_Marcel[Hentet fra Wikidata]
- ^ arch-pavouk.cz, besøkt 7. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Marcel Janco», RKD kunstner-ID 41653[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 2881, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. juli 2008. Besøkt 7. februar 2009.
- ^ «Marcel Janco Dies». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 28. oktober 2019.
- ^ a b Green, David B. «1895: The Man Who Birthed Dadaism During a War Is Born». Haaretz (på engelsk). Besøkt 6. januar 2017.
- ^ a b «Radio Romania International - Marcel Iancu – der vielseitige Avantgarde-Künstler». Radio Romania International. Besøkt 6. januar 2017.
- ^ Aderet, Ofer (19. februar 2017). «Forgotten Artwork by One of the Fathers of the Dada Movement Restored to Life in Israel». Haaretz (på engelsk). Besøkt 6. januar 2017.
- ^ a b «Marcel Janco, a Dada Founder». The New York Times (på engelsk). 23. april 1984. ISSN 0362-4331. Besøkt 28. oktober 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Centenar Marcel Iancu. Architect, artist, plastic, teoretician. Muzeul National de Arta, București 1997
- Harry Seiwert: Marcel Janco. Dadaist, Zeitgenosse, wohltemperierter morgenländischer Konstruktivist. Lang, Frankfurt am Main 1993
- Marcel Seuphor: Marcel Janco. Bodensee-Verlag, Amriswil 1963