Hopp til innhold

McCartney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
McCartney
FormatStudioalbum
Artist, bandPaul McCartney
Utgitt17. april 1970
InnspiltSent 1969 – mars 1970
SjangerRock
Lengde00:35:03
Lengde35:03
SpråkEngelsk
PlateselskapApple, EMI
Produsent(er)Paul McCartney
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
The Family Way
(1967)
McCartney
 Ram
(1971)

McCartney er det første studioalbumet som soloartist av det tidligere Beatles-medlemmet Paul McCartney. Albumet, som kom i 1970, er i dag kanskje mest kjent for at McCartney selv spiller alle instrumenter på platen og for sangen «Maybe I'm Amazed» som regnes som en av de beste sangene han noen gang har skrevet, Beatles eller solo.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1969 var The Beatles i oppløsningsfasen. John Lennon hadde allerede annonsert for de andre medlemmene at han ville forlate gruppa, men av forretningsmessige årsaker ble dette holdt hemmelig en stund. Det pågikk fortsatt forhandlinger mellom Beatles-manager Allen Klein og plateselskapet EMI. Et nytt og siste Beatles-album skulle dessuten utgis.

Denne perioden var en tøff tid for McCartney. Han ville ikke at gruppa skulle oppløses, men måtte innse at ingen kunne holde de fire individene sammen lenger. Han trakk seg derfor tilbake med sin kone Linda McCartney og bosatte seg på en gård i Skottland. Med hjelp fra kone og barn kom Paul seg gjennom den vanskelige perioden og begynte å skrive låter til sitt første soloalbum.

Rundt juletider ankom Paul London for å spille inn sitt nye album. Han spilte alle instrumenter på platen, inkludert trommer, og synger alt selv (med unntak av noen få harmonier av Linda). Platen ble spilt inn hjemme i hans eget studio, hvor han brukte et firebånds opptakersystem. På flere av låtene tok han turen til et skikkelig studio. Han booket seg inn i Abbey Road Studios og Morgan Studio i London under pseudonymet Billy Martin. Dette for at de andre ikke skal vite om det hemmelige prosjektet hans.

Innspillingene tok fire måneder og var dermed ferdig like før det siste Beatles-albumet Let It Be skulle slippes. Det ble avtalt at albumet skulle slippes den 8. april 1970. Men så endrer John, George og Ringo mening og vil at Let It Be skal utgis før McCartney. Paul, som fikk klarsignal om den 8. april, misliker denne endringen. Det ender med at releasedatoen blir flyttet til 10. april 1970.

Utgivelse

[rediger | rediger kilde]

April 1970 ble en begivenhetsrik måned. Først ble det endelig offentliggjort: Den 10. april kunngjorde Paul McCartney at han forlot bandet, og dermed er tidenes mest suksessfulle gruppe oppløst (selv om gruppa på dette tidspunkt i realiteten hadde vært oppløst i nærmere ett år allerede). Kun en uke etter blir hans solodebut McCartney tilgjengelig i platebutikkene, og albumet skulle vise seg å bli en suksess. Men McCartneys utgivelsesdato ble ikke tatt godt imot av de tre andre eks-medlemmene John Lennon, George Harrison og Ringo Starr. For det er nemlig ikke lenge til gruppas siste album Let It Be skal slippes, og dette gjorde tvisten mellom de tidligere bandkameratene enda bitrere.

McCartney ble likevel en opptur for Paul. Selv om kritikerne ikke tok den godt imot på grunn av dens enkelhet og hjemmesnekrede sound, lot ikke publikum seg affisere av den grunn. I England solgte plata meget bra, men ble likevel holdt borte fra 1.-plassen av Simon & Garfunkels Bridge Over Trouble Water. I USA gikk den derimot helt til topps og holdt seg på listen i 47 uker. Faktisk var albumet som tok over 1.-plassen til McCartney, hans tidligere gruppes siste album, den etterlengtete Let It Be-plata.

McCartney bestemte seg for å ikke utgi noen singler fra plata selv om sangen «Maybe I'm Amazed» gjorde seg bemerket av både kritikere og radiostasjoner som spilte den hyppig. Paul ble fortalt at dette ville være en sikker førsteplass på listene, men ingen singler ble utgitt.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Plata McCartney har fått et helt annet ry i ettertid enn hva den hadde rundt utgivelsesdatoen i 1970. Plata er i dag allment akseptert som et hjemmesnekret prosjekt fra McCartney med sjarme, varme og en personlig vri som gjør platen helt unik. Dette vises blant annet ved at platen er inkludert i boken 1001 album du må høre før du dør, som ble utgitt på Orion Forlag.

Platen passet også meget godt som debut for Paul McCartney. Ikke bare fikk han realisert sin visjon om et «tilbake til røttene»-album knust da Phil Spector overtok produsentjobben på Let It Be og produserte den på en måte Paul ikke likte. Denne plata er også det reneste McCartney noensinne har gitt ut. Her har han bestemt alt. Han har spilt alle instrumenter, sunget alle vokalene og produsert platen på egen hånd – i sitt eget hjem.

Platen anses i dag som å være blant hans 10 beste utgivelser som soloartist, mye på grunn av platas unike lydbilde. Den er på grunn av denne enkelheten derfor en favoritt blant mange fans, som muligens føler at han har blitt for overdreven i produksjonen av enkelte andre soloprosjekter.

Sporliste

[rediger | rediger kilde]

Alle sanger er skrevet av Paul McCartney.

Side en

[rediger | rediger kilde]
  1. «The Lovely Linda» – 0:42
    • En kort akustisk sang spilt inn i stua i huset hans i Cavendish Avenue
  2. «That Would Be Something» – 2:37
    • Opptaket gjort hjemme i stua
  3. «Valentine Day» – 1:40
    • Instrumental. Opptak gjort hjemme.
  4. «Every Night» – 2:30
    • Opptakene er startet hjemme og fullført i Morgan Studio
  5. «Hot as Sun»/«Glasses» – 2:06
    • Instrumental. «Hot as Sun», en av McCartneys tidligste sanger, den ble komponert under The Quarrymen-dagene i 1959. Gjort hjemme og i Abbey Road.
    • Begynnelsen av «Glasses» består av noter spilt på krystallglass; sangen bryter deretter inn i en liten bit fra en annen McCartney sang, «Suicide»
  6. «Junk» – 1:54
    • Hjemmeopptak som er fullført i Morgan Studio. Originalt skrevet i 1968 i India, og ble lagd demo av i George Harrisons hus sammen med noen av McCartneys tilskudd for dobbeltalbumet The White Album; senere ble den vurdert til å være med på Abbey Road-albumet.
  7. «Man We Was Lonely» – 2:57

Side to

[rediger | rediger kilde]
  1. «Oo You» – 2:47
  2. «Momma Miss America» – 4:04
    • Instrumental. Originalt kalt «Rock 'n' Roll Springtime», merk Pauls uttalelse på begynnelsen av sangen
  3. «Teddy Boy» – 2:22
    • Skrevet i 1968 i India, og originalt spilt inn av The Beatles i januar 1969 som en kandidat til Let It Be-prosjektet, med ble droppet
  4. «Singalong Junk» – 2:34
    • En instrumental versjon av «Junk», med Mellotron-strykere
  5. «Maybe I'm Amazed» – 3:49
  6. «Kreen-Akrore» – 4:14
    • Instrumental

Lister

[rediger | rediger kilde]
År Land Liste Plassering Uker
1970 Nord-Amerika The Billboard Pop Albums 1 47[1]
1970 Storbritannia UK Albums Chart 2 32[2]
1970 Norge VG-lista Topp 40 2 21[3]
1970 Japan Oricon Ukentlige albumliste 13 20[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Paul McCartney US Billboard Albums Chart Archives
  2. ^ Paul McCartney UK Albums Chart Archives
  3. ^ norwegiancharts.com Paul McCartney - McCartney
  4. ^ Paul McCartney Japanese Oricon Album Charts Archives

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=McCartney&oldid=21606963»