Migrasjon
| Faktorer i evolusjonsteori | |||
|---|---|---|---|
| Seks evolusjonære endringer |
Migrasjon betyr folkevandring, eller inn- og utvandring. Stort sett blir uttrykket assosiert med vandring mellom stater, men det uttrykker også flytting internt i et land.
Det er anbefalt av FNs befolkningsorganisasjon at bostedsendringen må være minst ett år for at den skal regnes som permanent og telle i statistisk sammenheng. Noen land[hvem?] bruker andre grenser for når man kaller det migrasjon. Norge setter måletiden til et halvt år, Danmark til tre måneder.
Begrepet «sirkulær migrasjon» benyttes «som betegnelse på gjentatt migrasjon over landegrenser, gjerne med retur tilbake til opprinnelseslandet eller tilbake til et tidligere oppholdsland.»[1][2]
Årsaker til migrasjon
[rediger | rediger kilde] |
Utdypende artikkel: Årsaker til migrasjon
Det finnes både klimatiske, demografiske, økonomiske, sosiale og politiske årsaker til migrasjon.
Migrasjon skyldes for en stor del mangel på næringsgrunnlag i innlandsbygdene. Det var store slekter hvor odelsgutten, den eldste, fikk beholde hovedgården. De yngre sønnene måtte nøye seg med å bli husmann på gården, eller kanskje leilending på en annen gård, hvor han eventuelt hentet sin kone fra. Mellom 1815 og 1860 opplevde de aller fleste norske bygder vekst i folketallet, men veksttakten varierte med næringsgrunnlaget. Den var lavere i ensidige jordbruksbygder i innlandet enn i bygder med skogbruk, fiske eller sjøfart som viktige tilleggsnæringer. Mange bygder opplevde tilbakegang i folketallet. Det ble en sterk forskyvning i bosettingsmønstret. I denne prosessen virket to krefter inn. Den ene var den sterke og vedvarende emigrasjon til USA i andre halvdel av århundret som gjorde en avskalling i folketallet. Den andre var migrasjonen innenlands. Det gikk en stri flyttestrøm fra bygder til byer med raskt voksende bynæringer, eller til kystområder med muligheter for skogbruk, fiske eller sjøfart. Undersøkelser viser at det var et stort trekk nordover tidlig i forrige århundre til det som har blitt kalt «fattigfolks Amerika».
For å hindre migrasjon fra fattigere land har blant annet EU, etter den europeiske migrasjonskrisen i 2015, overført flere milliarder Euro for å bedre forhold i afrikanske land. Tanken bak er at ved å bedre forholdene i ulike land, vil færre migrere til velstående land. Forskning har påvist at dette neppe betyr noe, da mennesker vil fortsette å migrere inntil brutto nasjonalprodukt pr. innbygger når rundt 10 tusen dollar i året. Det er heller ikke de fattigste som migrerer, i snitt har de som reiser 73 % høyere inntekt enn de som blir. Mens de virkelig fattige hverken har råd til flybilletter eller å betale menneskesmuglere, ser mer velstående familier migrasjon som en investering, tilsvarende universitetsstudier i rike land.[3]
Ønske om migrasjon
[rediger | rediger kilde]Meningsmålingsfirmaet Gallup gjennomfører årlige undersøkelser om hvor mange som ønsker å migrere. I 2018 ønsket 31 % av innbyggerne i Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika å migrere. I Europa ønsket rundt 23 % å migrere, mens i USA og Canada ønsket rundt 15 % å migrere. Asia og Stillehavet hadde befolkning hvor færrest ønsket å migrere, rundt 8 % av befolkningen.[4][5] I Nord-Afrika og Levanten oppga over over halvparten av ungdommen i en undersøkelse i 2023 at de ønsket å migrere for å bedre sine levevilkår.[6]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Genflyt
- Folkevandringstiden
- Liste over land og territorier etter fertilitetsrate
- Årsaker til migrasjon
- Arbeidsvandringer
- Den europeiske migrasjonskrisen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Statistisk sentralbyrå: Utvandring fra Norge 1971–2011 (.pdf)
- ^ SOU 2010:40, s. 13
- ^ «Cheques don't check treks». The Economist (9208): 24–25. 29. august 2020. «Migration, in fact, goes hand-in-hand with a country's development. In another study Mr Clemens found that as poor countries grow richer their emigration rate rises. This trend continutes until they have an annual income per head of about $10,000 (see chart). Income in sub-Sahara is about a third of that.»
- ^ «Continent of discontent». The Economist. 7. september 2019.
- ^ «More Than 750 Million Worldwide Would Migrate If They Could». gallup.com. 10. desember 2018. Besøkt 22. september 2019.
- ^ «Over half of Arab youth in the Levant and North Africa want to emigrate». Arabian Business. 16. august 2023. Besøkt 21. august 2023. «Over half of Arab youth in the Levantine and North African countries say they are actively trying to leave or are considering leaving their country for better opportunities. The desire to emigrate is strongest among young men and women in the Levant (53 per cent) followed by North Africa (48 per cent), with the primary goal of finding a job.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Migrasjon» i Store norske leksikon