Mikhail Artamonov

Mikhail Artamonov
Født		23. nov. 1898 Vygolovo (Vesyegonsky Uyezd, Guvernementet Tver, Det russiske keiserdømmet)
Død		31. juli 1972 (73 år) St. Petersburg
Beskjeftigelse		Arkeolog, historiker
Embete		Museumsdirektør
Akademisk grad		Doktor nauk i historie
Utdannet ved		Statsuniversitetet i St. Petersburg
Doktorgrads- veileder		Aleksandr Miller Aleksandr Spitsyn Nikolaj Sytsjov
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Sovjet-Russland Sovjetunionen
Medlem av		Det polske vitenskapsakademi
Utmerkelser		Leninordenen Arbeidets røde fanes orden
Mikhail Artamonov på Commons

Khazarfestning ved Sarkel [1]. Luftfoto av utgravningene ledet av Mikhail Artamonov i 1930-årene.

Mikhail Illarionovitsj Artamonov (russisk Михаил Илларионович Артамонов) (født 5. desember 1898, død 31. juli 1972) var en russisk historiker og arkeolog. Han regnes som grunnleggeren av studier av khazarene.

Artamonovs vitenskapelige karriere var på Universitetet i Leningrad. Han utgravde et stort antall av skytiske og khazarske gravhauger og bosetninger, den mest berømte var det khazarske festningen Sarkel, og utga en stor monografi om khazarene i 1969, Istoriya Khazar. Tidligere utgaver av dette verket, som uthever den enorme innflytelsen til khazarene på utviklingene av de tidlige rus og andre folkeslag, ble fordømt av de sovjetiske autoriteter, og tvang ham til å legge til en konklusjon som fastslo det motsatte, at khazarene ikke hadde noen større innflytelse.

Artamonov ble utpekt som direktør av museet Eremitasjen i Leningrad i 1951. 13 år senere ble han fjernet fra sin stilling for å ha akseptert en utstilling av russiske anti-realistiske kunstnere.

Eksterne lenker

• Artamonov på nettsiden til Eremitasjen