Moderne voksenpop

I platesalg og langvarig karriere er Barry Manilow, foto fra 1975, er av de mest suksessfulle sangere av moderne voksenpop.

Moderne voksenpop (engelsk: adult contemporary, forkortet AC) er en form for populærmusikk preget av melodiøse ballader som spilles mye på amerikanske radiostasjoner rettet mot personer mellom 25 og 54 år. På 1960-tallet var det en vokalpreget popmusikk, på 1970-tallet var det softrock, og siden vært hovedsakelig balladetung radiovennlig musikk med varierende grad av easy listening, pop, soul, og rhythm and blues. Moderne voksenpop er en fortsettelse lett og glatt vokalpop og soft-rock som ble populær på 1960- og 1970-tallet, men en del justeringer som reflekterte utviklingen av pop/rock-musikk generelt.

Det amerikanske musikkmagasinet Billboard definerer moderne voksenpop som likestilt med «Easy Listening». Begrepene skal ikke forveksles med «vakker musikk», som er en instrumental, ikke-jazz som tar eldre og kjente popsanger og reduserer dem til stille bakgrunnsmusikk, gjerne referert til som musak.

Moderne voksenpop tenderer til å ha en frodig, avslappende og meget polerte kvaliteter som framhever melodi og harmonier. Det er vanligvis melodiøst nok til å få lytterens oppmerksomhet, og samtidig harmløst og behagelig nok til å fungere som uforstyrrede bakgrunnsmusikk. Som det meste av populærmusikken er dens sanger vanligvis skrevet i et grunnleggende format bestående av tradisjonelt vers og refreng. Formatet støtter seg tungt romantiske, sentimentale ballader som hovedsakelig benytter akustiske instrumenter som akustiske gitarer, piano, saksofoner, og tidvis orkester. Elektriske gitarer er vanligvis svak og lys. Moderne voksenpop på 2000-tallet kan også benytte seg av synthesizere og andre elektroniske instrumenter.