Muhammad Iqbal
| Muhammad Iqbal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. nov. 1877[1][2][3][4] Sialkot (Punjab, Britisk India) | ||
| Død | 21. apr. 1938[1][2][5][3] (60 år) Lahore (Punjab, Britisk India) | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, skribent, lyriker, barnebokforfatter, politiker, advokat | ||
| Utdannet ved | 8 oppføringer
Murray College (1893–1895) (studieretning: det filosofiske fakultet)
University of Cambridge (1905–1907) (akademisk grad: bachelorgrad) Trinity College (1905–1908) (akademisk grad: bachelorgrad) Ludwig-Maximilians-Universität München (1907–1907) (akademisk grad: ph.d.) Government College University (1897–1899) (akademisk grad: Master of Arts) Government College University (1895–1897) (akademisk grad: bachelorgrad) Universitetet i Heidelberg Oriental College | ||
| Ektefelle | Karim Bibi Mukhtar Begum Sardar Begum | ||
| Far | Sheikh Noor Muhammad | ||
| Mor | Imam Bibi | ||
| Barn | Javid Iqbal | ||
| Nasjonalitet | Britisk India (1877–1938) (avslutningsårsak: død) Pakistan | ||
| Gravlagt | Lahore festning | ||
| Utmerkelser | Sir (1923–1938) Knight Bachelor | ||
| Signatur | |||
 | |||
Muḥammad Iqbāl (urdu: مدمحمد اقبال, hindi: मुहम्मद इक़; født 9. november 1877 i Sialkot i Punjab i Britisk India, død 21. april 1938 i Lahore), også kjent som Allama Iqbāl (علامہ اقبال; fra arabisk عالم; ālim; «den lærde») var en muslimsk dikter og filosof fra Sialkot i Britisk India hvis poesi på urdu og farsi regnes for å være blant den beste i nyere tid.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Iqbal var eldste sønn i en familie av kashmirisk herkomst. Det er tenkelig, men omtvistet, at hans familie var braminer før deres forfader Sahaj Ram Sapru konverterte til islam.[trenger referanse] Mohammad Iqbal fikk en dypt religiøs oppdragelse av sin far, skredderen Shaikh Nur Muhammad, som var kjent for sin åndelige hengivenhet.
Sin første utdannelse fikk han av informatorer, og senere ved Scotch Mission College i Sialkot. Tidlig viste han språkbegavelse, såvel i hensyn til fremmede språk som for egen litterær skaperkraft.[trenger referanse]
Da han var femten år hadde han tatt eksamen, og familien arrangerte et ekteskap mellom ham og Karim Bibi, datter av en ansett lege i trakten. De fikk to barn som overlevde spedbarnsalderen, men ekteskapet var ulykkelig, og endte i skilsmisse i 1916.
Studier
[rediger | rediger kilde]Iqbal studerte ved Government College University i Lahore, der han leste filosofi, engelsk litteratur og arabisk. For sin kandidatoppgave ble han belønnet med universitetets gullmedalje.[trenger referanse] Under studiene til magistereksamen havnet han under islamologen Thomas Arnolds beskyttelse, og dette ble Iqbals bro mellom de begge kulturområdene øst og vest.[trenger referanse]
I årene 1905–1907 studerte han rettsvitenskap og filosofi i Cambridge, München og Heidelberg, og tok doktorgrad ved niversitetet i München under Fritz Hommel.[trenger referanse] Hans doktorarbeid Die Entwicklung der Metaphysik in Persien behandler den iranske religionshistorie fra Zarathustra til baha'iene.
Frem til studietiden i Europa var Iqbal, som mange andre muslimske intellektuelle den gang, tiltrukket av Muhyī d-Dīn Ibn ʿArabīs all-enhetsteosofi.[trenger referanse] Møtet med Goethe skulle ha stor innflytelse på hans verker; det gjorde også tyske filosofer.[trenger referanse]
Forfatter
[rediger | rediger kilde]Iqbāl jobbet med jus etter å ha studert i Storbritannia og Tyskland, men konsentrerte seg først og fremst om å skrive vitenskapelige verker om politikk, økonomi, historie, filosofi og religion. Han er best kjent for sitt poetiske arbeid, inkludert Asrar-e-Khudi – som fikk ham adlet – Rumuz-e-Bekhudi og Bang-e-Dara, med dens stadig patriotiske sang Tarana-e-Hind. I Afghanistan og Iran, hvor han er kjent som Iqbāl-e Lāhorī (اقبال لاهوری; «Iqbāl fra Lāhore»), er han særlig kjent for sine verker på farsi.
Iqbāl var en av de sterke forkjemperne for den politiske og åndelige gjenopplivelsen av islamsk sivilisasjon rundt om i verden, men spesielt i India. En rekke forelesninger han holdt for å fremme disse tankene ble utgitt som Rekonstruksjonen av religiøse tanker i islam. Han var en av de de viktigste lederne for All India Muslim League, og han oppfordret til opprettelsen av en «stat i det nordvestre India for indiske muslimer» i 1930.[trenger referanse] Han oppmuntret og jobbet tett sammen med Muhammad Ali Jinnah, og han har blitt kjent som Muffakir-e-Pakistan («Pakistans tenker»), Shair-e-Mashriq («Østens poet») og Hakim-ul-Ummat («ummahens vismann»).[trenger referanse]
Han har blitt offisielt anerkjent som Pakistans nasjonalpoet, og hans fødselsdag 9. november er en nasjonal fridag i landet (یوم ولادت محمد اقبال – Yōm-e Welādat-e Muḥammad Iqbāl).
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Prosa
- Ilm ul Iqtisad (1903)
- Poesi på persisk
- Asrar-i-Khudi (1915)
- Rumuz-i-Bekhudi (1917)
- Payam-i-Mashriq (1923)
- Zabur-i-Ajam (1927)
- Javid Nama (1932)
- Pas Cheh Bayed Kard ai Aqwam-e-Sharq (1936)
- Armughan-e-Hijaz (1938) (persisk og urdu)
- Poesi på urdu
- Bang-i-Dara (1924)
- Bal-i-Jibril (1935)
- Zarb-i Kalim (1936)
- Bøker på engelsk
- The Development of Metaphysics in Persia (1908)
- The Reconstruction of Religious Thought in Islam (1930)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Muhammad Iqbal, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Muhammad-Iqbal, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 28192[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3295, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id iqbal-muhammad[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Farid Hafez: Islamisch-politische Denker: Eine Einführung in die islamisch-politische Ideengeschichte. Peter Lang, Frankfurt 2014 ISBN 3631643357 S. 115–130
- Annemarie Schimmel: Muhammad Iqbal. Prophetischer Poet und Philosoph. Eugen Diederichs, München 1989, ISBN 3-424-00962-8
- Stephan Popp: Mohammad Iqbal: ein Philosoph zwischen den Kulturen. Nordhausen 2007.
- Bettina Robotka: Iqbal und Deutschland, in Fremde Erfahrungen. Asiaten und Afrikaner in Deutschland, Österreich und in der Schweiz bis 1945. Hg. Gerhard Höpp. Das Arabische Buch, Berlin 1996 ISBN 3860931113 s. 347–358