Hopp til innhold

Mus (slekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mus
Husmus, Mus musculus
Nomenklatur
Mus
Linnaeus, 1758
Synonymi
Budamys,
Coelomys,
Drymomys,
Gatamiya,
Hylenomys,
Leggada,
Leggadilla,
Musculus,
Mycteromys,
Nannomys,
Oromys,
Pseudoconomys,
Pyromys,
Tautatus
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenGnagere
FamilieMusefamilien
UnderfamilieEkte mus
Økologi
Antall arter: 37
Habitat: fra lavland til fjelltopper; mange i gressland eller skog
Utbredelse: Afrika, Eurasia
Inndelt i
  • se tekst

Mus er et vitenskapelig navn på en gruppe gnagere i musefamilien. Husmus er et av de mest kjente medlemmene.

Slekten Mus og det videre begrepet «mus»

[rediger | rediger kilde]

I norsk dagligtale brukes ordet «mus» også om andre medlemmer av musefamilien, eller smågnagere generelt, men denne artikkelen handler utelukkende om slekten Mus og dens medlemmer. (Noen eksempler på andre grupper som har «mus» i navnet er hasselmus, hoppemus, spissmus og springmus. Arter med «mus» i navnet, uten at de tilhører slekten Mus, er bl.a. bergmus, brannmus, dvergmus, småskogmus, skogmus og storskogmus.)

Beskrivelse og levevis

[rediger | rediger kilde]

Artene i slekten Mus blir fra 11 til 21 cm lange.

Som de aller fleste gnagere er museslekten nattaktive. De kompenserer for sitt dårlige syn med en god hørsel og luktesans. Den vanligste dødsårsaken er predasjon. Katter, villhunder, rever, fugler, slanger, til og med enkelte leddyr jakter på Mus.

Forhold til mennesker

[rediger | rediger kilde]

Mus brukes ofte i forskning, og da ofte som modellorganisme. Laboratoriemus (husmus) kan bli opptil to og et halvt år i laboratoriet. En vanlig Mus i naturen lever derimot bare omkring fire måneder. Mus holdes også som kjæledyr. Mus regnes noen ganger som skadedyr, da de kan gjøre skade på avlinger og bygninger og spre sykdommer gjennom parasitter og avføring.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]