Mus (slekt)
Mus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Mus Linnaeus, 1758 | |||
Synonymi | |||
Budamys, Coelomys, Drymomys, Gatamiya, Hylenomys, Leggada, Leggadilla, Musculus, Mycteromys, Nannomys, Oromys, Pseudoconomys, Pyromys, Tautatus | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Gnagere | ||
Familie | Musefamilien | ||
Underfamilie | Ekte mus | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 37 | ||
Habitat: | fra lavland til fjelltopper; mange i gressland eller skog | ||
Utbredelse: | Afrika, Eurasia | ||
Inndelt i | |||
|
Mus er et vitenskapelig navn på en gruppe gnagere i musefamilien. Husmus er et av de mest kjente medlemmene.
Slekten Mus og det videre begrepet «mus»
[rediger | rediger kilde]I norsk dagligtale brukes ordet «mus» også om andre medlemmer av musefamilien, eller smågnagere generelt, men denne artikkelen handler utelukkende om slekten Mus og dens medlemmer. (Noen eksempler på andre grupper som har «mus» i navnet er hasselmus, hoppemus, spissmus og springmus. Arter med «mus» i navnet, uten at de tilhører slekten Mus, er bl.a. bergmus, brannmus, dvergmus, småskogmus, skogmus og storskogmus.)
Beskrivelse og levevis
[rediger | rediger kilde]Artene i slekten Mus blir fra 11 til 21 cm lange.
Som de aller fleste gnagere er museslekten nattaktive. De kompenserer for sitt dårlige syn med en god hørsel og luktesans. Den vanligste dødsårsaken er predasjon. Katter, villhunder, rever, fugler, slanger, til og med enkelte leddyr jakter på Mus.
Forhold til mennesker
[rediger | rediger kilde]Mus brukes ofte i forskning, og da ofte som modellorganisme. Laboratoriemus (husmus) kan bli opptil to og et halvt år i laboratoriet. En vanlig Mus i naturen lever derimot bare omkring fire måneder. Mus holdes også som kjæledyr. Mus regnes noen ganger som skadedyr, da de kan gjøre skade på avlinger og bygninger og spre sykdommer gjennom parasitter og avføring.
Arter
[rediger | rediger kilde]- afrikansk pygmemus (Mus minutoides)
- husmus (Mus musculus)
- Mus baoulei
- Mus booduga
- Mus bufo
- Mus callewaerti
- Mus caroli
- Mus cervicolor
- Mus cookii
- Mus crociduroides
- Mus cypriacus
- Mus famulus
- Mus fernandoni
- Mus fragilicauda
- Mus goundae
- Mus haussa
- Mus indutus
- Mus macedonicus
- Mus mahomet
- Mus majorius
- Mus mattheyi
- Mus mayori
- Mus musculoides
- Mus neavei
- Mus nitidulus
- Mus orangiae
- Mus oubanguii
- Mus pahari
- Mus phillipsi
- Mus platythrix
- Mus saxicola
- Mus setulosus
- Mus setzeri
- Mus shortridgei
- Mus siridandus
- Mus sorella
- Mus spicilegus
- Mus spretus
- Mus tenellus
- Mus terricolor
- Mus triton
- Mus vulcani
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) mus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) mus i Encyclopedia of Life
- (en) mus i Global Biodiversity Information Facility
- (no) mus hos Artsdatabanken
- (sv) mus hos Dyntaxa
- (en) mus hos Fauna Europaea
- (en) mus hos Fossilworks
- (en) mus hos ITIS
- (en) mus hos NCBI
- (en) Kategori:Mus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Mus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons