Nødrett
 | Eksemplene og perspektivene i denne artikkelen gir ikke nødvendigvis et globalt syn på emnet. Du kan hjelpe med å forbedre den og diskutere hvordan det kan gjøres på diskusjonssiden. |
Nødrett er en straffrihetsgrunn, som i norsk rett reguleres av straffeloven § 47. Paragrafen gjør en ellers straffbar handling straffri, dersom visse nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Handlingen det er snakk om må være utført for å redde «nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare». Videre må det foreligge en betydelig interesseovervekt til fordel for det som reddes i forhold til det som blir ofret. Der det er snakk om å redde materielle verdier, må altså det som reddes som utgangspunkt være verdt betydelig mer enn det som ofres for at handlingen skal være tillatt. Hvis det derimot er snakk om å redde menneskeliv blir vurderingen en annen; her må de materielle verdiene normalt vike.
Det typiske eksempelet på anvendelse av paragrafen er der man bryter seg inn i en hytte for å unngå å fryse ihjel. Andre eksempler kan være å bryte fartsbegrensninger eller andre trafikkregler, for å redde liv eller helse. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på begrensningen som går ut på at faren ikke må kunne avverges på andre måter. I norsk rett er dette vilkåret anvendt strengt. Det er således ikke vært ansett som lovlig nødrett å kjøre i beruset tilstand for å få en person til sykehus, så lenge det var mulig å ringe på hos naboer eller andre for å få dem til å kjøre. Den ellers lovstridige handling må være det eneste reelle handlingsalternativet. Et eksempel kan være å overta kontrollen over et kjøretøy selv om en selv ikke har sertifikat om sjåføren skulle komme i en situasjon som krever legehjelp og det ikke finnes noe annet alternativ. Eller en situasjon som krever øyeblikkelig handling for å avverge fare. Eksempelvis om føreren mister bevisstheten under kjøring og passasjeren uten sertifikat må gripe inn og få kjøretøyet ut av trafikken og stoppe. Det er derimot ikke hjemmel for at passasjeren kan sette seg bak rattet og overta sjåførrollen om det finnes andre alternativer som å varsle andre bilister eller kontakte Politi eller Ambulanse.
I den nye straffeloven § 17, som ikke har trådd i kraft, er nødretten definert med et mer moderne språk. Det er intensjonen at adgangen til nødrett skal utvides noe ved at det ikke lenger kreves at faren må være særdeles betydelig i forhold til skaden som nødrettshandlingen medfører. Etter den nye loven vil det være tilstrekkelig med en betydelig interesseovervekt. Hvor stor praktisk betydning denne endringen vil få gjenstår å se.
Bestemmelsen må ikke forveksles med nødverge-paragrafen i straffeloven § 48, som omhandler selvforsvar.