Nannestad kirke
| Nannestad kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Nannestad | ||
| Bispedømme | Borg bispedømme | ||
| Byggeår | opprinnelig middelalder ombygget i 1693 | ||
| Endringer | pusset opp i 1946 under ledelse av ark. Ragnar Nilsen | ||
| Viet til | opprinnelig til døperen Johannes | ||
| Kirkegård | det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Teknikk | mur | ||
| Byggemateriale | stein | ||
| Mål | skip 10x8.5m, kor 5x6m utvendig | ||
| Takrytter | fra 1693 oppført av Andreas Holsteiner | ||
| Portal | gjenmurt sydportal | ||
| Kor | rett avsluttet kor | ||
| Skip | enskipet med orgelgalleri ved inngangen i vest | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | i tre fra 1692 av Povel Erichsen | ||
| Døpefont | i kleberstein fra 1140-årene med runeinskripsjon | ||
| Alter | altertavle 1693 av Povel Erichsen: Moses og Aron, Matteus og Markus, Lukas og Johannes. Nyare del U. Hendriksen og E. Weiglin 1946, Kristi himmelfart | ||
| Plasser | 206 | ||
| Beliggenhet | |||
 Nannestad kirke 60°12′48″N 11°00′10″Ø | |||
| Nannestad kirke på Commons | |||
Nannestad kirke er en langkirke opprinnelig fra middelalderen (1150-1250), men ombygget i 1693, i Nannestad kommune, Akershus fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Øvre Romerike prosti i Borg bispedømme.
Kirken er bygget i mur og har 206 sitteplasser.
Adkomst til stedet er via 120 og Fv529.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Den nåværende kirken inneholder deler av en romansk steinkirke som nevnes i Håkon Håkonssons saga, men den ble vesentlig ombygget og utvidet i 1693.
Etter tradisjonen kalles døren på sørveggen Birkebeinerporten etter at Lodin Gunnesson i spissen for en gruppe tapende birkebeinere etter slaget på Låke flyktet inn i kirkerommet (som var et gridsted). Imidlertid er hele sørveggen bygget i 1692–93, så den eksisterte ikke i 1240, da slaget sto. Portalen var i bruk noen år etter ombyggingen i 1693, men ble murt igjen tidlig på 1700-tallet.[1]
I forbindelse med grunnlovsjubileet 2014 er det satt opp plakett av riksarkivaren og riksantikvaren som slår fast at kirken var en valgkirke i 1814: «I denne kirken ble første runde av valgene til Riksforsamlingen i 1814 gjennomført. Dette var Norges første nasjonale valg.»
Bygningen
[rediger | rediger kilde]Da kirken ble utvidet, ble dens opprinnelige grunnplan med enskipet, rektangulært skip og et lavere og smalere kor beholdt. Ved inngangen i vest ble det oppført et våpenhus i utmurt bindingsverk. I 1721 ble det bygget et sakristi på nordsiden av koret. Kirken har en åttekantet takrytter med høy hjelm oppført av Andreas Holsteiner. Kirken ble renovert utvendig i 1992 og 2015.
Interiør
[rediger | rediger kilde]
I 1946 fikk kirken nye farger etter en restaurering under ledelse av arkitekt Ragnar Nilsen og maler Ulrik Hendriksen. De buede benkevangene fra 1800-tallet ble også skiftet ut med rette vanger, og prekestolen ble forsynt med et tak.
Inventar
[rediger | rediger kilde]Altertavlen og prekestolen av tre er fra 1693, snekret av Povel Erichsen. Døpefonten i kleberstein har runeinnskrift og er fra 1140-årene. Over døpefonten er det en due som kommer fra en tidligere døpefonthimling. Krusifikset over korbuen, som er laget etter mønster av krusifikset i Mosvik kirke i Trøndelag, er gitt i gave av gårdbruker Karl Laache i 1954. Krusifikset er laget av billedhuggeren Oscar Lynum som arbeidet ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.
Orgel
[rediger | rediger kilde]Orgelet er bygget av Rieger Orgelbau Gmbh fra Østerrike i 2007.[2] Det erstattet et elektropneumatisk orgel fra 1954, bygget av Jørgensen i Oslo. Dette orgelet erstattet i sin tur et orgel fra 1873 bygget av Brantzæg. Orgelet i Nannestad er middelstort med 23 stemmer fordelt på to manualer og pedal. I tillegg er svellverket fra det gamle orgelet tatt i bruk som fjernverk. Til sammen er det 30 stemmer organisten har til disposisjon.
Orgelet er bygget med mekanisk traktur, det vil si med mekanisk overføring fra tangentene til ventilene som slipper luft til pipene, med unntak av fjernverket som er elektrisk betjent. Registreringen av orgelet er Riegers egen konstruksjon, og er datastyrt. Orgelfasaden er beholdt fra Jørgensenorgelet fra 1954
Disposisjon:
Hovedverk I Bourdon 16’ Principal 8’ Gedackt 8’ Octave 4’ Superoctave 2’ Mixtur III-IV 1 1/3’ Trompete 8’
Svellverk II Flöte 8’ Salicional 8’ Voix Celeste 8’ Bourdon 8’ Principal 4’ Traversflöte 4’ Quinte 2 2/3’ Piccolo 2’ Terz 1 3/5’ Plein Jeu IV 2’ Oboe 8’ Tremulant
Pedal P Subbass 16’ Gemshorn 8’ Gedackt 8’ Choralbass 4’ Stillbasson 16’
Fjernverk II Quintade 16’ Soloflöte 8’ Viola d’Amore 8’ Voix Celeste 8’ Principal 4’ Sesquialtera 2 2/3’ Trompet 8’
Kopler II/I 8’, I/P 8*, II/P 8’ (mek) II/P 4’ (el)
Zimbelstern
Kirketekstiler
[rediger | rediger kilde]I 2011 tok Nannestad kirke i bruk et nytt sett kirketekstiler bestående av messehagel, stola, antependium og lesepultklede i den liturgiske fargen fiolett. Alle delene i dette settet var designet av Ellen Fostvedt, som også hadde vevet damaskveven som de fire gjentandene var tilvirket av. Hele settet er prydet med broderier utført av Margherita Ficko.[3]
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Altertavle -
Prekestol -
Døpefont -
Krusifiks
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Beskrivelsen av kirken interiør og inventar har som kilde Christie, Sigrid og Håkon (1969): Norges kirker, Akershus, bind 2, Oslo, side 293-301.
- ^ Rieger Orgelbau Gmbh Arkivert 5. januar 2014 hos Wayback Machine.
- ^ «Nannestad Menighetsblad nr 4 - 2011». issuu (på norsk). 12. oktober 2011. s. 8. Besøkt 3. september 2017. «Stoffet er vevet som damaskvev av Ellen Fostvedt som har vevstue på Norsk folkemuseum på Bygdøy. Hun har også ansvaret for designet som er godkjent av biskop og bispedømmeråd. Broderiet har Margherita Ficko tatt seg av og monteringen er gjort av Agneta Andersson. Settet skal innvies ved en festgudstjeneste 2. søndag i advent, 4. desember 2011.»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Christie, Sigrid og Håkon (1969). Norges kirker. Akershus, bind 2. Oslo: Riksantivariatet / Land og Kirke. s. 293-301.
- Ekroll, Øystein (1997). Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550. Oslo: Riksantivariatet / Land og Kirke. s. 293-301. ISBN 82-521-4754-2.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Erling Dæhlie: Nannestad kirke 800 år (Nannestad menighetsråd, 1993)
- Nannestad menighet
- (no) «Nannestad kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Nannestad kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- Mosvik-krusifikset
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||
 | Tettsteder | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kirker | |||||||
| Skoler |
| ||||||