Nick Holonyak
| Nick Holonyak, Jr. | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. nov. 1928[1][2] Zeigler, Illinois | ||
| Død | 20. sep. 2022[3] (93 år) Urbana[3] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, oppfinner, ingeniør, elektroingeniør, naturviter | ||
| Utdannet ved | University of Illinois i Urbana-Champaign | ||
| Doktorgrads- veileder | John Bardeen | ||
| Nasjonalitet |  Amerikansk | ||
| Medlem av | National Academy of Sciences American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi National Academy of Engineering American Physical Society[4] | ||
| Utmerkelser | National Academy of Engineering (1973)National Medal of Science (1990),National Medal of Technology (2002), IEEE Medal of Honor (2003), ,Lemelson-MIT Prize(2004), National Inventors Hall of Fame(2008) | ||
| Arbeidssted | University of Illinois i Urbana-Champaign General Electric Bell Labs | ||
| Fagfelt | Fysikk, lysdiode,[5] halvleder,[5] superleder,[5] kvanteelektronikk,[5] optoelektronikk,[5] teknologihistorie[5] | ||
| Doktorgrads- veileder | John Bardeen | ||
| Doktorgrads- studenter | Joe C. Campbell (1973)[6] | ||
| Kjent for | Lysdiode | ||
Nick Holonyak, Jr. (1928–2022) oppfant den første LED i 1962 da han arbeidet som rådgivende vitenskapsmann ved et laboratorium hos General Electric i Syracuse, New York og er blitt kalt «the father of the light-emitting diode».[7]
Oppfinnelser
[rediger | rediger kilde]I tillegg til oppfinnelsen av III-V alloy LED, har Holonyak 41 patenter. Blant hans øvrige oppfinnelser finner vi rødlys halvlederlaser, vanligvis kalt laser diode (brukt i CD og DVD-spillere og mobiltelefoner) og den forkortede inngangselektrode (p-n-p-n bryter) (brukt i lysdimmere og elektro-verktøy).[8] Han bidro med å lage den første dimmebryteren da han arbeidet hos GE.[7]
I 2006, da American Institute of Physics kåret de fem viktigste artiklene i publikasjonens da 75-årige virke, var 2 av disse 5 artiklene i publikasjonen Applied Physics Letter medforfattet av Holonyak. Den første, forfattet sammen med S. F. Bevacqua i 1962, annonserte oppfinnelsen av den første LED med synlig lys. Den andre, forfattet primært sammen med Milton Feng i 2005, annonserte oppfinnelsen av en transistor-laser som er operativ ved normal romtemperatur. Holonyak hevdet i februar-utgaven av Reader's Digest i 1963 at hans LED-teknologi ville ta over for tradisjonelle glødelamper.[9]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Holonyaks foreldre var ukrainske immigranter som slo seg ned i Southern Illinois; Holonyaks far arbeidet i en kullmine. Holonyak var den første i familien som fikk noen form for formell utdannelse.[8] I forbindelse med at han en gang arbeidet 30 timer i strekk hos Illinois Central Railroad, innså han at han ikke ønsket hardt fysisk arbeid, men foretrakk skole istedenfor. Ifølge Knight Ridder, "The cheap and reliable semiconductor lasers critical to DVD players, bar code readers and scores of other devices owe their existence in some small way to the demanding workload thrust upon Downstate railroad crews decades ago."[10]
Holonyak var John Bardeens første doktorgradsstudent ved University of Illinois at Urbana-Champaign.[11] Han tok grunnfag, mastergrad og doktorgrad (1954) ved samme universitet.[8] Han lagde den første halvlederlaseren i 1960. I 1963 arbeidet han igjen sammen med Dr. Bardeen, oppfinneren av transistoren, ved University of Illinois.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Holonyak har mottatt utmerkelser fra George H.W. Bush, George W. Bush, keiser Akihito av Japan og Vladimir Putin.[8]
I 1989 mottok Holonyak IEEE Edison Medal for «an outstanding career in the field of electrical engineering with contributions to major advances in the field of semiconductor materials and devices.» Holonyaks tidligere student, Russell Dupuis ved Georgia Institute of Technology, fikk samme utmerkelse i 2007.[8]
I 1995 fikk han Japan Prize for «Outstanding contributions to research and practical applications of light emitting diodes and lasers.»[9]
I 2003 ble han tildelt IEEE Medal of Honor.
Han har også mottatt Global Energy International Prize, National Medal of Technology, the Order of Lincoln Medallion, og Lemelson-MIT-prisen i 2004.[9] Av Optical Society of America har han fått Frederic Ives Medal.[10]
Mange kolleger av Holonyak har uttalt at de mener han fortjener en Nobel-pris for oppfinnelsen av LED. Til dette har Holonyak kun kommentert, «It's ridiculous to think that somebody owes you something. We're lucky to be alive, when it comes down to it.»[8]
Holonyak mottok Washington Award i 2004.
I 2008 fikk han plass i National Inventors Hall of Fame.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Nick Holonyak Jr, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nick-Holonyak-Jr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wh5fgm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b news.illinois.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk2017954848, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ ProQuest document ID 302646787[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Wolinsky, Howard (5. februar 2005). «U. of I.'s Holonyak out to take some of Edison's luster». Chicago Sun-Times. Besøkt 29. juli 2007.
- ^ a b c d e f «After Glow». Illinois Alumni Magazine. 2007.
- ^ a b c «Nick Holonyak: He Saw The Lights». Business Week. 23. mai 2005. Besøkt 3. august 2007.
- ^ a b «Nice Guys Can Finish As Geniuses at University of Illinois in Urbana-Champaign.». Knight Ridder. Chicago Tribune. 25. januar 2003. Arkivert fra originalen . Besøkt 3. august 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. mai 2011. Besøkt 17. juli 2009.
- ^ ECE Illinois - Faculty - ECE Illinois - U of I
- ^ «News | Engineering at Illinois | University of Illinois at Urbana-Champaign». Arkivert fra originalen 14. mars 2020. Besøkt 17. juli 2009.