Nord-Italia
Nord-Italia er et kulturelt og geografisk område, uten noen egen administrativ funksjon, som blir brukt for å referere til den nordlige delen av Italia. På italiensk blir det folkelig referert til som «Il Nord», «Settentrione», eller «Alta Italia».[1] Området består av åtte italienske regioner nord i Italia: Aostadalen, Emilia-Romagna, Friuli-Venezia Giulia, Liguria, Lombardia, Piemonte, Trentino-Syd-Tirol og Veneto.[2] Ifølge folketellingen fra 2011 bor 27 213 372 personer i området.[3] For statistiske formål deler Istituto nazionale di statistica (ISTAT) området inn i Nordvest-Italia og Nordøst-Italia – to av de fem statistiske områdene i deres rapporter. Disse samme oppdelingene brukes for å avgrense NUTS-regioner innen EU, og de italienske valgkretsene ved valg til Europaparlamentet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Nord-Italia var i tidlig middelalder en del av Langobardkongedømmet. Nord-Italia var og en del – og eget indre kongerike – av det tysk-romerske riket.
Fra slutten av middelalderen ble flere sterke og selvstendige bystater fremtredende i Nord-Italia, og kunst og handel blomstret i området.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Nord-Italia befinner seg hovedsakelig i nedbørsfeltet til elven Po, som utgjør hele den brede sletten som strekker seg fra Appenninenes fot til Alpenes fot, sammen med dalførene og bakkene på begge sider av det. Gjennom hele kursen fra kilden i Monte Viso til utløpet i Adriaterhavet – mer enn fem lengdegrader eller 350 i en rett linje – mottar Po alt vann som renner fra Appenninene og nordover, og alt som rennen ned fra Alpene mot sør, fram til man kommer til Adige, som, etter å ha fulgte en parallell kurs, har utløp i Adriaterhavet ved en egen munning.
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Nord-Italia er det mest utviklede og produktive området i landet, med en av de høyeste bruttonasjonalprodukt per innbygger i Europa. Alle regionene i området ligger over EU-gjennomsnittet, høyest BNP har Syd-Tirol (137 %), Lombardia (134 %) og Emilia-Romagna (127 %). Med 772 676 euro stod Nord-Italia i 2008 for 55 % av den italienske økonomien, med kun 46 % av befolkningen.[2]
Det var det området av Italia som først industrialiserte, som skjedde omtrent halvveis i det 18. århundre, med det såkalte «industrielle trianglet» som ble dannet av de store produksjonssentrene Milano og Torino, samt havnen Genova. Siden da har den industrielle kjernen flyttet seg østover; dagens industrielle triangel består av Lombardia, Veneto og Emilia-Romagna. En lignende endring skjedde med BNP per innbygger, og de østlige områdene (Lombardia inkludert) har blitt rikere enn Piemonte og Liguria.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Castagnoli, Adriana (2004). Culture politiche e territorio in Italia : 1945-2000. Milano: Angeli. s. 34. ISBN 978-8846452337.
- ^ a b Mangiameli, Stelio (2012). Il regionalismo italiano tra tradizioni unitarie e processi di federalismo. Milano: Giuffrè. ISBN 978-8814174131.
- ^ «15th Census of Italy» (PDF). Istituto nazionale di statistica. Besøkt 8. januar 2014.