Hopp til innhold

Operation Epsilon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Farm Hall i Godmanchester

Operation Epsilon var kodenavn for et program som de allierte styrker iverksatte mot slutten av annen verdenskrig. Det begynte da ti tyske vitenskapsmenn som man antok hadde arbeidet på det nazityske atomvåpenprogram ble tatt til fange mellom 1. mai og 30. juni 1945.[1] De ble internert i Farm Hall, et hemmelig avlyttet herrskapshus i Godmanchester i England (nær Cambridge), fra 3. juli 1945 til 3. januar 1946.[2] Hovedmålet med programmet var å finne ut av hvor langt Hitlers Tyskland var kommet i sine bestrebelser på å utvikle atombomber ved å høre på deres innbyrdes samtaler.

Ettersom det var antatt at sovjeterne også viste interesse for tysk forskning på området, kunne avlyttingen kanskje dessuten gi en pekepinn hvor meget nyttig sovjeterne kunne få ut av tyske fanger og dokumenter på deres hender.

Vitenskapsmennene

[rediger | rediger kilde]
Werner Heisenberg
Otto Hahn

De følgende tyske vitenskapsmenn var blitt tatt til fange og internert som del av Operation Epsilon: Erich Bagge, Kurt Diebner, Walther Gerlach, Otto Hahn (Nobelpris 1944), Paul Harteck, Werner Heisenberg (Nobelpris 1932), Horst Korsching, Max von Laue (Nobelpris 1914), Carl Friedrich von Weizsäcker og Karl Wirtz.

Farm Hall-samtalene

[rediger | rediger kilde]

Resultatene fra de registrerte samtalene gav et uklart bilde.

Den 6. juli fanget mikrofonene opp følgende ordveksling mellom Werner Heisenberg og Kurt Diebner, som begge faktisk hadde arbeidet med atomvåpenutvikling:

Diebner: «Jeg lurer på om det er installert mikrofoner her?»
Heisenberg: «Mikrofoner installert?» (ler) «Å nei, de er ikke så dyktige som så. Jeg tror ikke de er kjent med virkelige Gestapometoder; de er en smule gammeldagse på det området.»

De fleste historikere anser at han var helt oppriktig, og Heisenbergs og de andres oppførsel i månedsvis og deres reaksjon da de fikk høre om atombombene brukt mot Japan, var så ekte at det er nesten ubegripelig at de skulle ha vært skuespill.

Alle vitenskapsmennene ga uttrykk for sjokk da atombombingen av Hiroshima den 6. august 1945 ble kjent for dem. De hørte om dem samme dag på BBC. Avlyttingsnedtegnelsene tyder på at fysikerne, og særlig Heisenberg, enten hadde overvurdert hvor meget anriket uran som var nødvendig for en atombombeeksplosjon, eller at de bevisst hadde anslått det for høyt, og at det tyske atombombeprosjektet bare hadde vært på et svært tidlig og rent teoretisk stadium. Etter først å ha grunnet over om atombombenyheten var ekte, begynte de å lure på hvordan bombene var blitt laget og på hvorfor Tyskland ikke hadde klart å lage en. Noen av dem sa at de var glade for at de ikke hadde klart å bygge en atombombe for Adolf Hitler, mens andre mer nazisinnede var ergerlige over at de ikke hadde fått det til. Otto Hahn, en av de som var takknemlig for at Tyskland ikke hadde produsert noen bombe, irriterte noen av dem som hadde jobbet på prosjektet med å si at «hvis amerikanerne har uranbomben, da er dere alle annenrangs».[3]

Noen av mennene hadde hatt lite å gjøre med atombombeforskningen. Otto Hahn hadde med sin assistent Fritz Strassmann i desember 1938 oppdaget kjernefysisk fisjon, men hadde foruten dette ikke bidratt med noe. Max von Laue var, likesom Hahn, en brennende antinazist som overhodet ikke hadde syslet med krigføringsrelevant fysikk. Otto Hahn tenkte på selvmord etter Hiroshima-bomben, fordi han trodde at hans oppdagelse hadde på en måte gjort ham ansvarlig for de mange japanske drepte. Heisenberg hadde mindre enn to uker etter at han fikk vite om bombingen tenkt seg frem til hvordan bomben antagelig var bygd.

Avlyttingsavskriftene ble først sendt til britiske militære eksperter, deretter videresendt til U.S. War Department hvorfra de fant veien til general Leslie Groves i Manhattanprosjektet, som del av Operation Alsos. I februar 1992 ble de nedgradert og offentliggjort.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Max von Laue
  1. ^ Bernstein 2001, s. 63
  2. ^ Bernstein 2001, s. 60
  3. ^ Bernstein 2001, s. 116

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Operation Epsilon: The Farm Hall Transcripts. Sir Charles Frank (introduction). Bristol, Philadelphia, and Los Angeles: Institute of Physics Publishing and University of California Press. november 1993. s. 313. ISBN 978-0-520-08499-5. 
  • Bernstein, Jeremy (1995). Hitler's Uranium Club: The Secret Recordings at Farm Hall. New York: Springer-Verlag. s. 457. ISBN 978-1-56396-258-5. 
  • Bernstein, Jeremy (2001). Hitler's Uranium Club: The Secret recordings at Farm Hall (2nd utg.). New York: Springer-Verlag. ISBN 978-0-387-95089-1. 
  • Goldberg, Stanley; Powers, Thomas (september 1992). «Declassified files reopen "Nazi bomb" debate». Bulletin of the Atomic Scientists. 48 (7). s. 32–40. ISSN 0096-3402. 
  • Paul Lawrence Rose: Heisenberg and the Nazi Atomic bomb project: a study in German culture. University of California Press, Berkeley 1998.
  • Dieter Hoffmann: Operation Epsilon. Die Farm-Hall-Protokolle oder Die Angst der Alliierten vor der deutschen Atombombe, Rowohlt 1993, ISBN 3-87134-082-0 (deutsche Rückübersetzung der Protokolle von Wilfried Sczepan).
  • Dieter Hoffmann Farm-Hall-Tonbänder: Operation Epsilon: Die Geheimdienstakten über die Internierung der deutschen Atomphysiker im englischen Farm Hall sind geöffnet, Physikalische Blätter, Band 48, 1992, S. 898-993, Online
  • Mark Walker, Helmut Rechenberg: Farm-Hall-Tonbänder: Über die Uranbombe: Werner Heisenbergs abgehörter Vortrag vom 14. August 1945 in Farm Hall, Physikalische Blätter, Band 48, 1992, S. 994-1001, Online
  • Charles Frank (utg., forord): Operation Epsilon. The Farm Hall Protocols, University of California Press, Institute of Physics, 1993
  • Richard von Schirach: Die Nacht der Physiker. Heisenberg, Hahn, Weizsäcker und die deutsche Bombe. Berlin: Berenberg Verlag, 2012

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata