Hopp til innhold

Pensjonat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et pensjonat i New Zealand.

Et pensjonat er et overnattingssted der man kan mot betaling disponerer et soveværelse for en kortere eller lengre tid, og som regel også kan innta måltider i en spisesal som er felles for alle pensjonatets gjester.

I nyere tid brukes begrepet som oftest om overnattingssteder med en noe enklere standard enn hoteller. Pensjonater er i større grad enn hoteller basert på at eier og driftsansvarlig er en og samme person.

Pensjonater finnes i byene og på landet, særlig i typiske turistområder.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

På 1800-tallet og utover på 1900-tallet ble det etablert mange pensjonater rundt om i Norge. Kvinner av middelklassen og i de øvre samfunnslag som kom i økonomiske vanskeligheter, for eksempel fordi de mistet en ektemann eller far, kunne skape seg et livsgrunnlag ved å starte pensjonatsdrift. Bare på et begrenset geografisk område som Nordstrand i dagens Oslo, fantes det en rekke små og større pensjonater på slutten av 1800-tallet. Nordstrand var et landlig område som mange byfolk søkte seg til for å finne ro og nyte naturen gjennom noen uker eller måneder.[1]

Omkring år 1900 var Tjøme - og andre steder ved Skagerrakkysten - blitt populært feriested for såkalte badegjester fra hovedstaden. Det ble bl.a. etablert en rekke pensjonater.

Et vanlig bolighus kunne ombygges til pensjonat ved å bygge på loftsetasjen slik at det ble plass til flere soverom. En stor glassveranda var pensjonatets sikreste fysiske kjennetegn, og et soveanneks kunne utvide kapasiteten. Pensjonatdriften var viktigst i 1930-årene. Folk hadde da i større grad fått regulert ferie. I 1936 var det 25 pensjonater i drift samtidig. Mange av disse ble drevet i kombinasjon med jordbruk, slik at produkter kunne brukes til pensjonatdriften. Flere av Tjømes eksisterende bedrifter i hotellbransjen har sin opprinnelse i pensjonatdriften.[2]

For øvrig var det vanlig for både studenter og enkeltstående yrkesutøvere som kontorister, lærere og lignende å bo på pensjonat, dersom de ikke hadde økonomi til å etablere sitt eget hjem.

Per 2018 er begrepet «pensjonat» ikke så vanlig i Norge. Det finnes fortsatt hotell-lignende overnattingstilbud som kaller seg pensjonat, og da skyldes navnet ofte at stedet har beholdt et tradisjonsrikt og innarbeidet navn som stammer fra 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet.[3][4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Johannessen, Finn Erhard; Nordstrand vel (2000). «Pensjonater og hjem». Utsikt over Nordstrands historie. Oslo: Nordstrand vel. s. 65ff. ISBN 9788278470619. 
  2. ^ Trine Hanson: Pensjonatdriften på Tjøme. Tjøme kulturkontor 1994. i bokhylla.no
  3. ^ «Cochs Pensjonat» (på norsk). Besøkt 11. desember 2018. «Det er en glede for oss å ønske deg velkommen til Cochs Pensjonat i Oslo. Her gjør vi vårt beste for at våre gjester skal ha et vellykket opphold i trivelige og tradisjonsrike omgivelser.» 
  4. ^ «Home». Sanden pensjonat. Besøkt 11. desember 2018. «Sanden pensjonat gjev deg eit triveleg og personleg overnattingstilbod i den gamle delen av Lærdal sentrum. Sanden pensjonat vart fyrst etablert i 1897, men bygningen vart oppført allereie på 1840-talet.»