Hopp til innhold

Puebla de Zaragoza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Puebla de Zaragoza

Våpen

LandMexicos flagg Mexico
Grunnlagt16. april 1531 (Julian)
Postnummer72000
Retningsnummer221 / 222
Areal546 km²
Befolkning1 434 062[1] (2010)
Bef.tetthet2 626,49 innb./km²
Høyde o.h.2 153 meter
Nettsidewww.pueblacapital.gob.mx/
Kart
Puebla de Zaragoza
19°03′05″N 98°13′04″V

Puebla med Malinche i bakgrunnen.

Puebla (nahuatl Cuetlaxcōāpan), kjent under sitt fulle navn Heróica Puebla de Zaragoza, eller mer uformelt som La Angelópolis eller Puebla de los Ángeles, er hovedstad og største by i den meksikanske delstaten med samme navn, og Mexicos fjerde største by etter Mexico by, Guadalajara og Monterrey.

Puebla ligger i Puebla-dalen, omgitt av snøkledde fjell og vulkaner, ca. 110 kilometer sørøst for Mexico by. Nærheten til den aktive vulkanen Popocatépetl er en kilde til bekymring. Den inaktive vulkanen Matlacuéyetl er også svært nær byen. Byen har en befolkning på ca. 2 millioner, med forsteder ca. 2,6 millioner.

Byen ble grunnlagt 16. april 1531 som Puebla de los Ángeles («Englenes by»). Denne byen var den første europeiske bygrunnleggelsen i Mexico som ikke var bygd på ruinene av en prekolumbiansk by. Hensikten var å utkonkurrere det gamle kultsenteret Cholula. Byens beliggenhet midtveis mellom hovedstaden Mexico og den viktigste havnebyen Veracruz gjorde Puebla til Mexicos nest viktigste by i kolonitida. På 1600-tallet levde forfatterinnen Sor Juana Inés de la Cruz i byen, inntil hun begynte å krangle med byens biskop og måtte forlate byen.

Under frigjøringskrigene 1810–1821 var Puebla et bolverk for de spanske koloniherrene, og på 1800-tallet var byens borgerskap eksponenter for katolsk konservatisme. 5. mai 1862 beseiret general Ignazio Zaragozas hær den fransk invasjonshæren, og etter dette slaget ble byens navn endret til Heróica Puebla de Zaragoza, «Den heltemodige Puebla de Zaragoza». Det finnes en 5. mai-gate i alle meksikanske byer.

Sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet kom det et antall europeiske immigranter til Puebla. I dag er strøket Colonia Humboldt fremdeles påvirket av tysk arkitektur, tradisjoner og festivaler, slik som oktoberfesten. I landsbyen Chipilo, nå sammenvokst med Puebla, snakkes ennå en venetiansk dialekt. Den kjente folkedrakten China Poblana kommer fra Puebla.

Verdt å se i Puebla

[rediger | rediger kilde]
Katedralen i Puebla
Templo de San Francisco

Bysentrum er en stor samling av historiske hus fra kolonitida, og står på UNESCOs verdensarvliste. Noen av husene har blitt restaurert de siste åra, mens andre ennå er forfalne. Den mest imponerende av alle kolonibygninger er katedralen, bygd i renessansestil på tidlig 1600-tall. Senere fikk katedralen tilbygg i andre stilarter, slik som det forgylte Rosenkranskapellet (Capilla Rosario) i dramatisk barokkstil. Sammen med fine hus i kolonistil utgjør katedralen et harmonisk hele rundt «Zócalo» – stortorget. Det finnes et stort antall kirker i Puebla, de eldste er fra 1500-tallet. I klosteret Santa Rosa, som nå er museum, kan man blant annet se gryta hvor Mexicos nasjonalrett mole poblano ble kokt første gang.

Blant byens øvrige severdigheter kan nevnes det nasjonale jernbanemuseet. Biblioteca Palafoxiana er et 1600-tallsbibliotek med 42 000 bind i barokkstil.

Cholula, som befinner seg kun 10 km fra Pueblas sentrum, var et sentrum for handel og religion i århundrer før den spanske erobringen, og hadde kanskje en befolkning på 200 000 innbyggere. I 1519 ble byen brent og tusenvis av innbyggere massakrert av de spanske conquistadorene. Etter erobringen svor Hernán Cortés på at han skulle bygge en kirke på hver av de gamle templene, blant annet på verdens største pyramide, som i dag står overgrodd midt i sentrum.

Puebla er en industrisentrum, og er først og fremst preget av tekstilindustri. Puebla er også stedet der folkevogna fremdeles har et liv, her produseres både VW Jetta Bora og den stadig like populære bobla.

Fra 2003 har Puebla vært foreløpig hovedkvarter for den amerikanske frihandelssonen. Byen har også lansert seg selv som hovedkvarter om denne avtalen skulle bli ratifisert.

Utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Med mer enn 20 universiteter er Puebla landets nest viktigste utdannelsesesentrum. Mange av Mexicos beste universiteter befinner seg her, slik som det statlige universitetet Benemérita Universidad Autónoma de Puebla (BUAP), Universidad de las Américas, Puebla (UDLAP), Tecnológico de Monterrey (ITESM) Puebla Campus, Universidad Iberoamericana (UIA), Puebla Campus, Universidad Anáhuac Puebla Campus og Universidad Popular Autónoma del Estado de Puebla (UPAEP).

Puebla har tre profesjonelle fotballag, Puebla FC, La Franja og Lobos BUAP. Puebla FC spiller i den meksikanske eliteserien. Byens største fotballstadion Cuauhtémoc, med plass til 45 000 tilskuere, ble bygd til olympiaden i 1968. Her ble det også spilt VM-kamper i 1970 og 1986.

Puebla har også to profesjonelle baseballag, Los Pericos («papegøyene») og Los Tigres, begge i toppdivisjonen. Aztecas er byens ledende lag for amerikansk fotball.

Pueblas kjøkken, kjent som Cocina Poblana, er kjent og aktet over hele Mexico. I klosteret Santa Rosa ble retten Mole Poblano laget første gang, nonnene laget visstnok en saus av det de hadde til en værfast biskop. Dette er en rik, tykk, krydret saus av sjokolade, kanel, nøtter og ulike chilisorter som serveres på kylling, kalkun eller svinekjøtt. Camote, en tradisjonell søtsak, er søtpoteter bakt i ovnen. Rompope er eggelikør med vanilje, en drikk som også tilskrives nonnene. Chiles en nogada er poblano-chilier fylt med kyllingkjøtt og overøst med valnøttsaus og granateple, en rett som kun nytes sommerstid når man får tak i de beste chiliene. Dulces de Santa Clara er karamellisert frukt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]