Pyrrha

Pyrrha (gresk: Πύρρα) var i henhold til gresk mytologi datter av Epimethevs og Pandora, og gift med Devkalion. Sammen med sin mann var hun de eneste som overlevde en stor oversvømmelse og befolket (den greske) verden på nytt.

Den greske syndflod

Da Zevs besluttet å tilintetgjøre menneskene med en syndflod, var Devkalion og hans hustru Pyrrha de eneste overlevende. Selv om han var innesperret, kunne Promethevs se framtiden, og hadde forutsett syndfloden og fortalt om den til sin sønn Devkalion, som kunne bygge et skip og således overleve. Etter ni døgn under syndfloden gikk de i land på toppen av fjellet Parnassos, det eneste tørre stedet.

Straks syndfloden var over og paret var kommet på land igjen, konsulterte Devkalion med et orakel tilhørende gudinnen Themis for å få vite hvordan de skulle være i stand til å befolke jorden igjen. Han ble bedt om å kaste «sin mors knokler» bak sin rygg. Devkalion og Pyrrha forsto det slik at «mor» betydde Gaia, mor til alle levende ting, og beina var steiner. De kaster steiner over sine skuldre, og straks begynte de å miste sitt vesen, sin hardhet og endret form. Deres masse vokste og ble større, og begynnelsen av menneskelig form oppsto. Delene som var myke og fuktige ble hud, steinenes årer ble menneskelige årer, og de hardeste delene ble menneskebein. Steinene som Pyrrha kastet ble kvinner, og de som Devkalion kastet ble menn.

Etterkommere

Devkalion og Pyrrha synes å ha hatt tre sønner, Hellen, Amphiktyon, Orestheos og tre døtre, Protogeneia, Pandora II og Thyia.

Ovids utgave

Fortellingen om Devkalion og Pyrrha er gjenfortalt av den romerske poeten Ovids berømte samling Metamorfoser. Her får Jupiter (det romerske motstykket til greske Zevs) medlidenhet med paret, gjenkjenner dem som hengivne troende av ham. Han deler skyene og ender syndfloden for å redde Devkalion og Pyrrha, som flyter målløst på en flåte. Da stormen klarner og vannet har sunket, er Devkalion og Pyrrha tatt tilbake til et avfolket, ødelagt landområde, og de forstår at det er deres ansvar å befolke verden på nytt. Forvirret over hvordan de skal utføre sin skjebne, går de for å se gudinnen Themis. Gudinnen forteller Pyrrha at hun må kaste beinene av sin mor for å kunne reprodusere vellykket. Pyrrha er forstyrret av tanken på å skjende sin mors ære ved å grave opp hennes bein, men Devkalion forstår at Themis egentlig viser til den store moder jord, da Themis aldri ville råde noen til å begå en vanhelligelse. Både Pyrrha og Devkalion kaster en stein over sine skuldre, – Pyrrha forvandles til en kvinne, og Devkalion forvandles til en mann.

Straks landet igjen har blitt befolket med mennesker, følger Moder jord etter og begynner å skape andre former for liv. Ovid benytter seg av denne anledningen til å informere sine lesere at heten og vannet er kilden til alt liv – «ettersom når hete og fuktighet blandes i riktig balanse, unnfanges de: disse to, de er opprinnelsen til alt. Gjennom kampen mellom ild og vann, skaper fuktighet og varme alle ting; det er harmoni.» ^[1]

Rødt hår

På latin har ordet pyrrhus betydning «rød», fra det greske begrepet πυρρός (purros), i betydningen «flammefarget», «fargen til ild», eller ganske enkelt «rødt» eller «rødlig». Pyrrha var åpenbart navngitt etter sitt røde hår. Horatius i Ode, i 5, og Ovid beskriver henne som rødhåret.

Referanser

^ Ovid: Metamorfoser, 15

Litteratur

Ovid: Metamorphoses, oversatt av A.D. Medville og E. J. Kenney, Oxford University Press, 23. juli 1998

Eksterne lenker

«Pyrrha», hos Theoi
«Pyrrha» Arkivert 27. juni 2012 hos Wayback Machine. hos Mythindex
The Library of Greek Mythology (Pseudo-Apollodorus) oversatt av Robin Hard

[1] Ovid: Metamorfoser, 15

[1]