Radiostyrt ur

Junghans MEGA 1 (1990).

Radio­styrt arm­bånds­ur med sol­celler og opp­lad­bart batteri; stål­lenke, ur­kasse i stål og kunst­stoff; vekt: ca. 100 g. LCD-skjermen viser det japanske tegnet for uke­dagen ons­dag og datoen 25. En euro­peisk ver­sjon kostet rundt NOK 2000 i 2009 (Casio WVA-430).

Foto: Hustvedt.

Et radiostyrt ur (RCC) må ikke forveksles med et atomur. Egentlig er det et ur som stiller seg inn etter tidssignaler som sendes ut fra én eller flere radio­stasjoner som igjen er til­knyttet atomur eller de kan bruke flere sendere som brukes av satellittnavigasjonssystemer som Global Positioning System. Vanligvis brukes frekvensområdet 40 – 80 kHz (lavfrekvent langbølge). Tids­signalene mottas gjerne én eller flere ganger hver natt. Resten av tiden styres uret av et vanlig kvarts-urverk (typiske feil: ±1 sekund ved minst ett godt radio­mottak i døgnet, ±15 sekunder pr. måned uten radio­mottak). Så lenge uret mottar radio­signaler, har man et ur som man ikke trenger å bekymre seg for skal gå feil, men ikke noe 100 % nøyaktig atomur. Et radiostyrt ur vil ikke trenge å stilles når det først er stilt riktig (unntatt når man skifter tidssone), og det vil automatisk stille seg om når det skiftes til eller fra sommertid. Slike ur finnes i flere størrelser, også som armbåndsur. Enkelte av disse drives av solceller og et oppladbart batteri (et fullt opp­ladet batteri kan typisk holde et ur i drift i inntil fem måneder uten ytterligere tilførsel av lys). Casio, Citizen og Junghans er blant produsentene av slike ur. Det behøver ikke koste mer enn et litt avansert vanlig ur.

I julekatalogen sin for 1983 lanserte Heathkit en av de første radio­styrte klokkene for vanlige forbrukere, bord­klokken «GC‑1000 Most Accurate Clock» som mottok tidssignaler på 5, 10 og 15 MHz. Den ble produsert frem til 1995 og virket i hele Nord-Amerika, Mellom-Amerika og den nord­ligste delen av Syd-Amerika samt på Hawaii, Grønland og den vestre delen av Island.
I 1990 kom Junghans med verdens første radiostyrte armbåndsur, MEGA (analog visning) og MEGA 1 (digital visning), med antennen skjult i remmen (det virket bare i Europa).

Junghans mega sensor alarm, med en lett bevegelse over sensoren aktiveres belysning og slumrer, den kan motta signaler i alle tidssoner

I Europa lytter radiostyrte ur på minst én av de to radio­stasjonene:

• Anthorn, helt nordvest i England (54°54′44″N 003°16′42″V), (tidssignalet MSF på frekvensen 60,0 kHz, 15 kW effekt) (overtok etter Rugby, Warwickshire 1. april 2007),
• Mainflingen, østsydøst for Frankfurt am Main, i Tyskland (50°00′59″N 009°00′29″Ø), (tidssignalet DCF77 på frekvensen 77,5 kHz, 50 kW effekt).
  Oslo astrologiske ur styres fra denne stasjonen.

I Norge bør signalene kunne mottas i hvert fall så langt nord som i Bodø. De kan også mottas i Reykjavík på Island.

Tilsvarende radiostasjoner finnes også i andre land, bl.a. USA (WWVB, 60 kHz, 70 kW (nær Fort Collins, Colorado)), Japan (JJY, 40 kHz, 50 kW (i nordøst: på toppen av Otakadoya-yama nær Miyakoji-mura/Fukushima) og 60 kHz, 50 kW (i sydvest: på toppen av Hagane-yama, nær grensen mellom prefekturene Saga og Fukuoka)) og Kina (BPC, 68,5 kHz, 90 kW (Shangqiu i provinsen Henan)).

Enkelte ur kan motta tidssignaler fra alle de seks radiostasjonene som er nevnt over.

Se også

• Tid.
• NAVSTAR Global Positioning System.