Rumpler Taube
| Rumpler Taube | |||
|---|---|---|---|
 Rumpler Taube i flukt i 1913 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Treningsfly | ||
| Produsent | Etrich-Flieger-Werke Rumpler | ||
| Designet av | Igo Etrich | ||
| Første flyvning | 1910 | ||
| Introdusert | 1910 | ||
| Utfaset | 1917 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Luftstreitkräfte k.u.k. Luftfahrtruppen | ||
| Produsert | 1910-1915 | ||
| Videreutviklet til | Albatros Doppeltaube | ||
Rumpler Taube var et tysk fly som ble brukt til flere formål ved begynnelsen av første verdenskrig.
Flyet var en videreutvikling av østerrikeren Igo Etrichs konstruksjon «Taube» (tysk for due) som fløy for første gang i 1910. Det ble opprinnelig produsert på lisens i Johannisthal i Tyskland av Rumpler, men da fabrikken fant flere punkter ved flyet som kunne videreutvikles, sluttet de å betale lisens og fortsatte produksjonen under navnet Rumpler Taube. Etrich friga sin patent på flyet, og snart ble det produsert av hele 14 bedrifter, hver med sine variasjoner. Men ytre sett var de vanskelige å skjelne fra hverandre. Derfor er det oftest umulig å se på fotografier hvilken variant det er tale om.
Flyet var vanligvis utrustet med to seter, og som vanlig på denne tiden var det bygd som en skjelettkonstruksjon av tre trukket med seilduk. Motoren var som regel en firesylindret Argus eller en sekssylindret Mercedes E4F, men flere varianter fantes. Vingene manglet flaps, isteden måtte piloten vri selve vingen når han svingte. Flyet viste seg å være stabilt i luften, og var svært egnet til rekognosering. Seilduken i vingene var ikke malt, så lyset slapp igjennom og gjorde det vanskelig å se flyet fra bakken når det lå over ca. 400 meters høyde. Teknikken med å vri vingen gjorde at flyet svingte langsomt og med svært vid radius. Det ble derfor et enkelt bytte for motpartens raskere fly. Ettersom tyskerne fikk utviklet mer avanserte fly, ble Taubene trukket ut av aktiv fronttjeneste, selv om det fantes enkelte igjen fram til 1915. Isteden ble det benyttet som skolefly.
Bortsett fra i Tyskland, ble flyet brukt i vidt omfang av flyvåpnene i Italia og Østerrike-Ungarn. Det var italienerne som først brukte Taube som kampfly, det var i Libya i 1911. Pilot og observatør ble da utrustet med tokilos bomber og pistol. Under Balkankonflikten i 1911 bruktes det som bombefly, da piloten kastet bomber rett fra cockpiten. Ved slaget ved Tannenberg i 1914 var det en observatør i en Taube som første gang fikk se russernes oppmarsj. Et av de siste frontoppdragene var bombingen av Paris i 1914, da flere Tauber kastet trekilos bomber og flygeblad.
I Norge har det bare vært ett fly av denne typen, men det var til gjengjeld landets aller første militærfly, «Start». Det er utstilt ved Forsvarets flysamling som ett av de ytterst få flyene av denne typen som er bevart.
Spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]
| Tekniske data [1] | |
|---|---|
| Mannskap | 2 |
| Lengde | 9,85 m |
| Vingespenn | 14,34 m |
| Høyde | 3,15 m |
| Vingeareal | 34,84 m² |
| Vekt (uten last) | 650 kg |
| Vekt (maksimalt) | 870 kg |
| Motor | 1 × Mercedes D.I (1 × 75 kW) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 115 km/t |
| Marsjfart | 90 km/t |
| Rekkevidde | 140 km |
| Marsjhøyde | 3 000 m |
| Utholdenhet | 4 t |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ BALEJ, Jan. Etrich Taube. Letectví a kosmonautika. juli 1984, kull LX., tall 14, s. 32.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Etrich Taube – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
