Sørsamisk
- «Sørsamisk» kan også referere til sørsamer.
| Sørsamisk | |||
|---|---|---|---|
| åarjelsaemien gïele | |||
 | |||
| Brukt i | Norge,[1] Sverige[2] | ||
| Region | Skandinavia, sør for polarsirkelen | ||
| Antall brukere | 600 (1992) | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Finsk-samisk Samisk Vestsamisk Sørsamisk | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Normert av | Sámi Giellagáldu | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | sma | ||
| ISO 639-3 | sma | ||
| Glottolog | sout2674 | ||
 Wikipedia på sørsamisk Sørsamisk på Wiktionary | |||
Sørsamisk eller sydsamisk (på sørsamisk: åarjelsaemien) er et samisk språk. Det er store forskjeller mellom sørsamisk og de øvrige samiske språkene. Sørsamisk snakkes av sørsamer i det indre Skandinavia, sør for polarsirkelen.
Det er stor usikkerhet om hvor mange som anser seg som sørsamer, og hvor mange av disse som behersker det sørsamiske språket. I NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling antyder utvalget at det finnes i overkant av 2000 sørsamer i Norge og Sverige, og at ca. halvparten av disse bor i Norge. Man antar at under halvparten av disse behersker språket. Undersøkelser fra senere tid anslår at minst 270 personer snakker sørsamisk godt og minst 340 personer forstår språket godt.[3] Ethnologue anslo i 1992 at det finnes 300 sørsamer i Sverige og 300 i Norge, hvorav halvparten snakker språket.[4]
Sørsamisk danner et dialektkontinuum med umesamisk. Innenfor sørsamisk finnes flere dialekter; tydeligst et skille mellom «Vefsnsamisk» (i Helgeland og Namdalen) og «Rørossamisk» i den sørlige delen.
Som andre urbefolkningsspråk er sørsamisk sterkt knyttet til naturen. Tallrike ord og begreper er knyttet til reindriftsnæringen – samenes tradisjonelle næringsvei. Sørsamisk er også et skriftspråk. Mange salmer er oversatt til sørsamisk opp gjennom tiden, og i forbindelse med de senere års revitalisering har sørsamisk litteratur fått en ny oppsving. Bare innad i Trøndelag har 76 barnebøker blitt utgitt på sørsamisk fram til september 2018.[5] I tillegg gis det ut bøker i Nordland, blant annet ved Sijti Jarnge i Hattfjelldal.
I motsetning til nordsamisk, skrives sørsamisk i Norge uten andre diakritiske tegn enn mørk i; skrevet som ï. Ellers brukes kun det latinske alfabetet samt bokstavene æ, ø og å. (I Sverige brukes ä for æ og ö for ø). Samisk språknemds anbefaling fra 1976 var å bruke norsk æ og svensk ö, og denne mer nøytrale løsningen er også valgt i sørsamiske tastaturer for data og mobil. Til å skrive sørsamisk brukes dermed vanligvis disse bokstavene:
a b d e f g h i ï j k l m n o p r s t u v y æ ö å
Andre bokstaver som c, q, w, x og z kan forekomme i fremmedord og navn.
I tidligere tider ble språket talt nord til polarsirkelen og så langt sør som til Rendalen i Innlandet. Språket var også i bruk på Dovre og Nordmøre. Etter den annen verdenskrig har bruken av språket gått sterkt tilbake. I våre dager[når?] undervises det på sørsamisk i Hattfjelldal, Snåsa, Røyrvik og Røros, i tillegg til videregående skole. Sørsamisk språk regnes som sterkt truet, selv om mange samer iherdig prøver å bevare det. Statusen til språket er stigende, men den sterke dominansen av norsk og svensk gjør at det sjelden brukes i det offentlige rom. Språket står antakelig sterkest i Snåsa i Nord-Trøndelag hvor det brukes av ca. 5 % av befolkningen (ca. 100 personer). I 2008 hadde 19 grunnskoleelever i Norge sørsamisk som førstespråk, mens 68 hadde det som andrespråk.[6] I 2016 var tallene 26 med sørsamisk som førstespråk, og 74 med sørsamisk som andrespråk.[7]
De første grunnskole-lærebøker i sørsamisk ble skrevet av Ella Holm Bull 1984-87, basert på Bergsland-Bull-rettskrivningen (med Knut Bergsland) fra 1974. Den første bibeloversettelsen til sørsamisk var Markusevangeliet, som ble oversatt av Bierna Bientie og Anna Jacobsen i 1993. I 2008 ble Snåsa kommune den første sørsamiske kommunen som ble med i samisk språkforvaltningsområde.
Sørsamiske språkarbeidere som gruppe ble tildelt Norsk kulturråds ærespris for 2022. Prisbeløpet tilfaller museet Saemien Sijte. I tildelingen ble Anna Jacobsen, Ella Holm Bull og Julie Axman nevnt ved navn.[8]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ScriptSource - Norway». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Sweden». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Avsnittet «1.4.3 Sørsamisk – utbredelse og språkbrukere» i NOU 2016:18 Hjertespråket
- ^ Ethnologues rapport for sørsamisk
- ^ Nå kan sørsamiske Mina (9) faktisk velge hvilken bok hun vil lese NRK
- ^ Elever med samisk som 1. og 2. språk i grunnskolen hos Statistisk sentralbyrå
- ^ «07587: Samisk statistikk. Elever med samisk som 1. og 2. språk. Grunnskolen per 1. oktober. Hele landet 2004 - 2016». PX-Web SSB. Besøkt 17. februar 2019.[død lenke]
- ^ Sørsamiske språkarbeidere får Kulturrådets ærespris for 2022 Arkivert 23. september 2022 hos Wayback Machine.; kulturradet.no, 23.9.22
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Southern Sami language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Wp/sma Wikipedia på sørsamisk på Wikimedia Incubator
- OAHPA-åarjel, eit interaktivt pedagogisk program for å lære sørsamisk
- Sørsamisk grammatikk
- Sørsamiske analyseprogram
- Samien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter
- Sørsamisk forskning og undervisning – Universitetet i Tromsø
- Sørsamisk e-ordbok
- Norsk-sydsamisk ordliste
- Knut Bergsland: Bidrag til sydsamenes historie. 1995, 1996, 1998. (bestillingslenke)
| Offisielle språk |  | |
|---|---|---|
| Anerkjente minoritetsspråk | ||