Saiph
Saiph | |||
---|---|---|---|
Saiphs beliggenhet i Orion | |||
Observasjonsdata Epoke J2000 | |||
Stjernebilde | Orion | ||
Rektascensjon | 05t 47m 45.38884s[1] | ||
Deklinasjon | 09° 40′ 10.5777″[1] | ||
Tilsynelatende størrelsesklasse (V) | 2.09[2] | ||
Karakteristikk | |||
Spektralklasse | B0.5 Iab:[3] | ||
Fargeindeks U–B | –1.02[2] | ||
Fargeindeks B–V | –0.18[2] | ||
Astrometri | |||
Radialhastighet (Rv) | +20.5[5] km/s | ||
Egenbevegelse (μ) | RA: +1.46[1] mas/år DEK: –1.28[1] mas/år | ||
Parallakse (π) | 5.04 ± 0.22 mas[1] | ||
Avstand | 650 ± 30 ly (198 ± 9 pc) | ||
Absolutt størrelsesklasse (MV) | –6.1[6] | ||
Detaljer | |||
Masse | 15.50 ± 1.25[7] M☉ | ||
Radius | 22.2[6] R☉ | ||
Overflategravitasjon (log g) | 2.9[6] | ||
Luminositet | 56 881[7] L☉ | ||
Temperatur | 26 500[6] K | ||
Rotasjonshastighet (v sin i) | 53 kilometer per sekund | ||
Andre betegnelser | |||
κ Orionis, 53 Orionis, 141 G. Orionis, BD–09 1235, FK5 220, HD 38771, HIP 27366, HR 2004, SAO 132542.[3] |
Saiph (κ Ori / κ Orionis / Kappa Orionis / 53 Orionis) er den sjette klareste stjernen i stjernebildet Orion. Blant de fire klare stjernene som danner «hovedfirkanten» i Orion, er den stjernen i det sørøstre hjørnet. En observatør på den nordlige halvkule vil se den som stjernen nederst til venstre i Orion, og en observatør på den sørlige halvkule vil se den øverst til høyre. Navnet kommer fra arabisk saif al jabbar, direkte oversatt kjempens sverd.
På en avstand av 720 lysår og med 15–17 solmasser er Saiph omtrent av samme vekt og på samme avstand fra solen som Rigel. Saiphs størrelsesklasse har en høyere verdi (2,06) enn Rigels fordi, som en mye varmere stjerne med overflatetemperatur på 26 000 °C, stråler den ut det meste av lysenergien sin i den ultrafiolette delen av spektret, som er usynlig for menneskeøyet; dette får den til å synes svakere. Store stjerner, slik som Saiph (og mange andre stjerner i Orion) kommer til å kollapse og eksplodere som supernovaer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e van Leeuwen, F. (November 2007), «Validation of the new Hipparcos reduction», Astronomy and Astrophysics 474 (2): 653–664, ,
- ^ a b c Crawford, D. L.; Barnes, J. V.; Golson, J. C. (1971), «Four-color, H-beta, and UBV photometry for bright B-type stars in the northern hemisphere», The Astronomical Journal 76: 1058, ,
- ^ a b «SAIPH -- Variable Star», SIMBAD (Centre de Données astronomiques de Strasbourg), http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=Kappa+Orionis, besøkt 2012-01-12
- ^ Lefèvre, L. m. fl.. (November 2009), «A systematic study of variability among OB-stars based on HIPPARCOS photometry», Astronomy and Astrophysics 507 (2): 11411201, ,
- ^ Wielen, R. m. fl.. (1999), Sixth Catalogue of Fundamental Stars (FK6). Part I. Basic fundamental stars with direct solutions, Astronomisches Rechen-Institut Heidelberg,
- ^ a b c d Crowther, P. A.; Lennon, D. J.; Walborn, N. R. (January 2006), «Physical parameters and wind properties of galactic early B supergiants», Astronomy and Astrophysics 446 (1): 279–293, , ,
- ^ a b Hohle, M. M.; Neuhäuser, R.; Schutz, B. F. (April 2010), «Masses and luminosities of O- and B-type stars and red supergiants», Astronomische Nachrichten 331 (4): 349, ,