Sandstein
| Sandstein | |||
|---|---|---|---|
USGOV.jpg) | |||
| Hovedmineral | kvarts, feltspat, kalk | ||
| Gruppe | sedimentær | ||
| Tetthet i g/cm3 | 2,4 - 2,6 | ||
| Bruksområde | Bygninger, slipestein | ||
| Annet | Viktig reservoarbergart for oljeutvinning | ||
| Liste over bergarter | |||
Sandstein eller sandsten er en sedimentær bergart dannet av sandkorn (0,0625 til 2 mm) bundet sammen ved et bindemiddel. I likhet med vanlig sand, er hovedbestanddelen kvarts og feltspat, siden dette er de vanligste mineralene i jordskorpa. Bindemidlet er oftest kvarts, kalk eller leire. Fargen varierer vanligvis fra gråhvit til rødbrun. Sandstein med mye feltspat kalles arkose (grovkornet, rødlig) eller gråvakke (finkornet, grågrønn). Sandstein finnes flere steder i Norge, blant annet i Oslofeltet, på Vestlandet og i Trøndelag. Sandsteiner utgjør omtrent 20–25 % av alle sedimentære bergarter.[1]
Bergformasjoner som hovedsakelig består av sandstein tillater vanligvis perkolering av vann og andre væsker og er porøse nok til å lagre store mengder, noe som gjør dem til verdifulle akviferer og petroleumsreservoarer.[2][3]
Kvartsholdig sandstein kan endres til kvartsitt gjennom geologisk metamorfose, vanligvis relatert til tektonisk kompresjon i fjellkjedefolding.[4][5]
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]
Sandstein er mye brukt som bygningsstein. En del sandsteiner er meget hardføre, men sandsteiner med kalk som bindemiddel forvitrer lett ved påvirkning av sur nedbør.
Fra gammelt av også brukt til kvernsteiner, slipesteiner og bryner. De bygdene som hadde rett sort sandstein, hadde god sysselsetting med å bryte og forme disse, blant annet i Sogn og Selbu.
Noen sandsteiner er porøse, idet mellomrommet mellom sandkornene ikke er helt fylt av bindemidlet. Disse kan holde vann eller petroleum, og er viktige reservoarbergarter ved olje- og gassutvinning, blant annet ved Statfjord og Trollfeltet i Nordsjøen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Boggs, Sam (2006): Principles of sedimentology and stratigraphy, 4. utg., Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice Hall. ISBN 0131547283; s. 119–135.
- ^ Swanson, Susan K.; Bahr, Jean M.; Bradbury, Kenneth R.; Anderson, Kristin M. (Februar 2006): «Evidence for preferential flow through sandstone aquifers in Southern Wisconsin», Sedimentary Geology. 184 (3–4): 331–342. Bibcode:2006SedG..184..331S. doi:10.1016/j.sedgeo.2005.11.008.
- ^ Bjørlykke, Knut; Jahren, Jens (2010): «Sandstones and Sandstone Reservoirs», Petroleum Geoscience: 113–140. doi:10.1007/978-3-642-02332-3_4. ISBN 978-3-642-02331-6.
- ^ Marshak, Stephen (2016): Essentials of Geology, 3. utg., s. 182.
- ^ Powell, Darryl: «Quartzite», Mineral Information Institute. Arkivert fra originalen den 2. mars 2009
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Pettijohn F.J.; Potter, P.E. & Siever, R. (1987): Sand and sandstone, 2. utg., Springer-Verlag. ISBN 0-387-96350-2.
- Scholle, P.A. (1978): A Color illustrated guide to constituents, textures, cements, and porosities of sandstones and associated rocks, American Association of Petroleum Geologists Memoir no. 28. ISBN 0-89181-304-7.
- Scholle, P.A. & Spearing, D. (1982): Sandstone depositional environments: clastic terrigenous sediments, American Association of Petroleum Geologists Memoir no. 31. ISBN 0-89181-307-1.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Sandstone – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Sandstein» Arkivert 2. desember 2022 hos Wayback Machine., Norges geologiske undersøkelser (NGU)
- «Sandstein», Geologiskolen, Universitetet i Tromsø