Seiersdagen
Seiersdagen (russisk: День Победы, Den Pobedy) er i Russland og flere land tilknyttet den tidligere Sovjetunionen navn på 9. mai 1945, dagen da det nasjonalsosialistiske Tyskland kapitulerte under andre verdenskrig, en krig som i russisk historiefortelling blir omtalt som den store fedrelandskrigen. Tyskernes angrepskrig begynte 22. juni 1941 og krevde nesten 27 millioner dødsofre på sovjetisk side.[1][2]
«Seiersdagen» betegner også den årlige minnedagen som markerer «Den røde armés og det sovjetiske folks» triumf over den tyske invasjonen og nazismen. Dagen er landets største ikke-religiøse høytidsdag og feires 9. mai med blant annet kransnedleggelser, patriotiske militærparader og fyrverkerier i Moskva og andre byer.
I flere andre land i Europa, deriblant Norge, markeres frigjøringsdagen og den allierte seieren i andre verdenskrig som Victory in Europe Day 8. mai.
Historisk bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Andre verdenskrig i Europa endte med sovjetiske troppers erobring av Berlin våren 1945, etterfulgt av Hitler-Tysklands betingelsesløse overgivelse 8. mai.
Kapitulasjonen ble først avtalt med vestlige allierte i Reims i Frankrike 7. mai, men ble offentlig kjent og feiret i Norge og Vest-Europa dagen etter, tirsdag 8. mai.
Den endelige avtaleteksten ble underskrevet av tyske militære ledere og vestlige og sovjetiske allierte i et felles møte i Den røde armés hovedkvarter i Berlin-Karlshorst denne dagen klokka 21:20 tysk tid. Alle kamphandlinger i Europa skulle opphøre fra klokka 23:01 samme kveld. På grunn av tidsforskjellen var dette natt til 9. mai i Moskva, og triumfen ble i Sovjetunionen erklært tidlig denne dagen og markert da. Derfor feires frigjøringen i Europa 8. mai og samme seier i Russland dagen etter.
Markering
[rediger | rediger kilde]Den årlige markeringen av seiersdagen på datoen 9. mai ble innført som offentlig høytids- og fridag i Sovjetunionen i 1965.[trenger referanse] Dagen ble feiret i alle sovjetrepublikker og kommunistiske land i Østblokken, men var ikke fridag overalt.[trenger referanse]
Seiersdagen markeres fortsatt i Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Georgia og Ukraina. Like før og etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, ble dagen feiret mer beskjedent, gjerne med hovedvekt på private familiesammenkomster. I 1995 ble den erklært som en av landeste viktigste merkedager, og fra Vladimir Putin ble president første gang i 2000, har paradene på nytt antatt en stadig mer propagandistisk, nasjonal og militær karakter.[3]
.jpg)
På seiersdagen minnes den historiske triumfen, befolkningens ekstreme prøvelser og krigens enorme antall døde. Markeringene foregår i flere land og byer. Det er bekransning av monumenter, for eksempel ved Den ukjente soldats grav i Moskva, og militaristiske parader, ikke minst det russiske forsvars store opptog på Den røde plass. Samtidig hedres krigsveteraner og overlevende, de militære styrkene og også innsatsen i nyere militæroperasjoner.[trenger referanse]
«Det udødelige regimentet» (Бессмертный полк) er en marsj på Seiersdagen der privatpersoner bærer fotografier av slektninger som falt i den store fedrelandskrigen.[4] Prosesjonen foregikk første gang i byen Tomsk i 2012, men har utviklet seg til en årviss tradisjon over hele Russland og blant russere i utlandet. Seinere har marsjdeltakerne også båret portretter av falne familiemedlemmer fra nyere kriger.[5] Det er vanlig å dekorere bilder, bannere og jakkeslag med Sankt Georgsbånd eller -sløyfe. Båndet, som har striper i svart og oransje («krutt og ild»), er hentet fra ordensbåndet til Sankt Georgsordenen, Russlands høyeste militære utmerkelse, og har utviklet seg til et pro-russisk symbol på 2000-tallet.
Feiringene 9. mai omfatter i tillegg andre typer festlige arrangementer og mange steder fyrverkerier om kvelden.
Vanligvis inviteres ledere fra andre land som offisielle gjester til den høytidelige minneparaden i Moskva. Ved 60-årsmarkeringen i 2005 deltok femti verdensledere, deriblant den amerikanske presidenten George W. Bush.[trenger referanse] I 2022 var ingen utenlandske ledere innbudt på grunn av den internasjonale fordømmelsen av Russlands angrepskrig mot Ukraina denne våren.[trenger referanse]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Victory in Europe Day (VE Day), de alliertes seiersdag i Europa 8. mai
- Frigjøringsdagen 8. mai i Norge
- Den store fedrelandskrigen, Sovjetunionens forsvarskrig mot Nazi-Tyskland 1941–1945
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «8. Mai 1945 | bpb». www.bpb.de (på tysk). Besøkt 28. desember 2017.
- ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «9. Mai 1945 | bpb». www.bpb.de (på tysk). Besøkt 28. desember 2017.
- ^ Ločmele, K., Procevska, O., Zelče, V. (2011). Feiringer, Minne Datoer og relaterte Rituals: Sovjet Experience, sin Transformation og samtidskunst Seiersdagen feiringer i Russland og Latvia. In: Muižnieks, N. (ed.). De Geopolitikk av historie i latvisk-russiske forbindelser. Riga: Academic Press ved Universitetet i Latvia. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 7. august 2011. Besøkt 9. april 2011.
- ^ nrk.no 2012: «Det udødelige regiment» samles
- ^ vg.no 13. mai 2022: Media avslører: Betalt for å delta i minneprosesjon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Seiersdagen Kart, 2015 Arkivert 6. juni 2015 hos Wayback Machine.
- Seiersdagen, Moskva, 9 mai 2015
- (en) 9 May Victory Day – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
