Shel Talmy
 | Nylig avdød: Artikkelen handler om en person som døde nylig. Slike biografier kan bli hyppig endret og oppdatert. Les som vanlig Wikipedia med kritisk sans. |
| Shel Talmy | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. aug. 1937 Chicago | ||
| Død | 13. nov. 2024[1] (87 år) Los Angeles | ||
| Beskjeftigelse | Plateprodusent, komponist, arrangør | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Rock | ||
| Aktive år | 1959–2024 | ||
| Nettsted | http://www.sheltalmy.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Shel Talmy (1937–2024) er en amerikansk plateprodusent kjent for sitt arbeid med The Who og The Kinks på 1960-tallet.[2]
Shel Talmy fikk jobb som lydtekniker ved Conway Recorders, og arbeidet med tidlige surfehits med grupper som The Markets’ Surfer's Stomp og Billy Joe and the Checkmates’ Percolator Twist.[3] Han flyttet til London i 1962, opprinnelig med tanke på et kort opphold,[4][5] men ble på grunn av suksessen han oppnådde værende i England i 17 år.
Han øvde stor innflytelse som produsent i beatmusikkens barndom. Shel Talmy eksperimenterte med innspillingene med bruk av effekter av akustisk tilbakekobling og hjalp The Kinks og The Who til å utvikle sin sound. Han produserte The Whos første album, og The Kinks’ utgivelser frem til Waterloo Sunset. Av andre store hitsingler som Talmy produserte er The Easybeats’ Friday On My Mind og Manfred Manns Semi Detached Suburban Mr. James og deres coverversjon av Bob Dylans Mighty Quinn.[trenger referanse]
Whos gitarist Pete Townshend skal ha skrevet sangen I Can't Explain i Ray Davies’ stil i håp om fange Talmys oppmerksomhet. Talmy likte låta. Han knyttet The Who til seg og ga gruppa platekontrakt, og produserte bandet første album og gruppas tidligste singler; I Can't Explain, Anyway, Anyhow, Anywhere og My Generation.[trenger referanse]
The Whos managere Kit Lambert og Chris Stamp ønsket å bryte kontrakten med Talmy, som vant rettssaken. Selv om The Who ble fridd fra kontrakten måtte gruppa gi royalties til Talmy helt frem til utgivelsen av rockeoperaen Tommy (1969). Talmy låste ned master tapene til debutalbumet My Generation i en temperatur- og klimakontrollert safe og albumet ble den siste av The Whos katalog til å bli gjenutgitt. Dernest ordnet Talmy med en nymikset versjon av album som Deluxe Edition i 2002.[trenger referanse]
På 1970-tallet var Talmy mindre aktiv, men han produserte blant annet The Damneds singel Sick of Being Sick/Stretcher Case Baby. Captain Sensible uttalte senere at Talmy hadde gitt gruppa "the best sound that the Damned ever had for guitars”.[3]
Talmy gjorde seg også gjeldende som forfatter med romanen Whadda We Do Now Butch? hvor han opponerte mot den fremstillingen av hvordan Butch Cassidy og Sundance Kid døde, og mener han etter grundige undersøkelser mener at de slett ikke døde slik som det for eksempel ble vist i kinofilmen.[3] Shel Talmy lever nå i California, USA.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Alec Palao, «Shel Talmy, Early Producer for the Who and Kinks and a Pioneer of the Brit Beat Sound, Dies at 87», verkets språk engelsk, utgitt 14. november 2024, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- '^ Billboard. 15. februar 1997. "Songs bring seminal rock producer Shel Talmy back to the board". Vol. 109, #7, ISSN 0006-2510.
- ^ a b c Chris Hunt. «Shel Talmy Interview».
- ^ Richie Unterberger. «Shel Talmy Interview».
- ^ Richie Unterberger. «Shel Talmy Folk-Rock Interview».
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Shel Talmy på Internet Movie Database
- (en) Shel Talmy hos The Movie Database
- (en) Shel Talmy på Discogs
- (en) Shel Talmy på MusicBrainz
- (en) Shel Talmy på AllMusic