Sovjetunionens riksvåpen

Sovjetunionens riksvåpen ble tatt i bruk i 1923 og var med mindre variasjoner i bruk som riksvåpen til Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. Riksvåpenet er et statskjennetegn som kan kalles et «statsemblem», fordi det ikke følger de tradisjonelle heraldiske regler. Denne typen offentlige kjennetegn finnes i flere land og blir til dels også betegnet som kommunistisk heraldikk.

Skissen til statsemblemet ble vedtatt i det øverste sovjet 6. juli 1923, og innlemmet i grunnloven 1924. Der het det:

^{«Sovjetunionens statsemblem framstiller en sigd og en hammer på en jordklode innhyllet i solstråler og innrammet av kornaks, med inskripsjonen "Arbeidere i alle land, foren dere!" på seks språk: russisk, ukrainsk, belarusisk, georgisk, armensk, og tatartyrkisk. Øverst i emblemet er det en femtakket stjerne.»}

Ved en ny grunnlov i 1936, var unionen blitt utvidet til elleve stater. Våpenet fikk da elleve bånd, med innskrift de opprinnelige seks språkene pluss aserbajdsjansk, usbekisk, tadsjikisk, kasakhisk og kirgisisk. I 1940 ble antallet stater økt til 16, mens riksvåpenet ble ikke endret før 1946. Da ble det lagt til fem bånd med henholdsvis estisk, latvisk, litauisk, moldovsk og finsk. Det sekstende båndet med finsk tekst ble fjernet igjen 1956, da Karelsk-finske SSR ble gjeninnlemmet i russisk SSR.

Forbilde

Sovjetunionens statsemblem ble forbilde for emblemene til de fleste kommunistiske stater som ble opprettet i tiden etter annen verdenskrig. De har et sentralt motiv med et nasjonalt eller politisk symbol, omkranset av to sammenbundne kornnek eller grener som symbol for landbruk, seier, fred eller annet. I tillegg til de kommunistiske statene innførte republikken Italia et statskjennetegn av samme type da kongedømmet ble avskaffet. Også i vanlige heraldiske våpen forekommer imidlertid skjold omgitt av en krans av grener, blader, kvister, kornnek og lignende.

Etter at kommunistregimene i Øst-Europa brøt sammen omkring 1990, har alle avskaffet de sovjetinspirerte statssymbolene, og de fleste har gjeninnført tradisjonelle heraldiske riksvåpen, ofte identiske med førkrigstidens. Kongekroner og andre monarkiske symboler har i mange tilfeller fulgt med, selv om ingen av statene har gjenopprettet monarkisk styreform. Også Sovjetunionens viktigste etterfølgerstat Russland, har gjeninnført de heraldiske symbolene fra før 1917, inkludert tsardømmets kroner. Belarus innførte etter Sovjetunionens oppløsning et heraldisk riksvåpen (i prinsippet identisk med Litauens), men gikk i 1995 tilbake til sovjettidens statssymbol og flagg.

Laos, Mosambik og Tadsjikistan er eksempler på stater som fremdeles bruker sovjetinspirerte statssymboler.

Litteratur

Carl Alex. von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
Carl Alex. von Volborth: Heraldry - Customs, Rules and Styles, Dorset 1981

Se også

Autoritetsdata