Spanias geografi
Spanias geografi | |||
---|---|---|---|
40°00′N 4°00′V | |||
Grenser | Portugal 1214 km Frankrike 623 km Andorra 63.7 km Marokko (Melilla)9.6 km Marokko (Ceuta) 6.3 km Gibraltar 1.2 km | ||
Areal – Totalt – Land – Vann | 504 782 km² 499 542 km² 5 240 km² | ||
Høyder – Høyeste – Laveste | Teide (Kanariøyene) 3 718 Atlanterhavet 0 m | ||
Landegrenser | 1917,8 km | ||
Kystlinje | 4 964 | ||
Arealbruk – Dyrket mark – Avlinger – Beitemarker – Skog – Annet | 30% 9% 21% 32% 8% | ||
Irrigert land | 34,530 km² (1993 est.) | ||
Spanias geografi beskriver de geografiske forhold i landet Spania, inkludert demografi, klima og naturforhold. Spania ligger sørvest i Europa på Den iberiske halvøy, og utgjør over fire femtedeler av denne. Landet har et samlet areal på 504 782 km², hvorav 499 542 km² er land og 5 240 km² er vann. Spania er med dette verdens 51. største land i areal, og det fjerde største i Europa etter Russland, Ukraina og Frankrike.
Spania grenser til Frankrike og Andorra i Pyreneene i nord, og til Portugal i vest. I øst og sør grenser Spania til Middelhavet, og det smale Gibraltarstredet skiller Spania fra Afrika. I nordvest grenser Spania til Atlanterhavet og Biscayabukten. I tillegg til landområdene på Den iberiske halvøy er også øygruppene Balearene i Middelhavet og Kanariøyene i Atlanterhavet nordvest av Afrika del av Spania. Spania hevder også suverenitet over fem mindre områder på kysten av Marokko: Ceuta, Melilla, Islas Chafarinas, Peñón de Alhucemas og Peñón de Vélez de la Gomera.
Topografi
[rediger | rediger kilde]Sentralt i Spania ligger høysletten Meseta Central. Med en utstrekning på over 200 000 kvadratkilometer utgjør den over to femtedeler av Spanias samlede areal. Høysletten deles i to av de sentrale fjellkjedene kjent som Sistema Central, som strekker seg fra Sierra de Guadarrama (nord for Madrid) i øst til Sierra de Gata ved grensen til Portugal i vest, og videre til Sierra da Estrêla i Portugal. Høysletten avgrenses i nord av de cantabriske fjellene, i øst av fjellkjeden Sistema Ibérico og sørgrensen dannes av fjellkjeden Sierra Morena.
Et annet svært karakteristisk landskap i Spania er fjellkjeden Pyreneene som danner grense mot Frankrike i nord. Toppene i denne fjellkjeden er over 3000 meter høye, og fjellkjeden strekker seg fra Cap de Creus ved Middelhavet til Biscayabukten. Sør for Pyreneene og nordvest for Sistema Iberico ligger den store elvedalen Ebrodalen. De cantabriske fjellene ligger som en forlengelse av Pyreneene mot vest, innenfor Spanias nordkyst.
Spania har en kystlinje på om lag 2 500 km. Nord for de cantabriske fjellene er det en forholdsvis smal kystslette ved kysten av Biscayabukten. I nordvest i Galicia er det et mer avrundet landskap med lavere åser og daler. Middelhavskysten har en bredere kystslette bygd opp av sedimentering fra elvene, først og fremst Ebro. Den største kystsletten ligger imidlertid i sørvest, vest for Gibraltar i Andalucía ved atlanterhavskysten. Her er også det beste jordbruksområdet i Spania.
I sørøst finner vi fjellkjedene Sierra Nevada og Sierra Segura, det høyeste fjellet på det spanske fastlandet, Mulhacen som er 3 478 meter over havet, ligger i Sierra Nevada.
I tillegg til fastlandet kommer de to øygruppene Balearene og Kanariøyene. Balearene ligger i Middelhavet øst for Spania, og består av øyene Mallorca, Menorca, Cabrera, Ibiza og Formentera. Det høyeste punktet på øyene er Puig Major på Mallorca, 1 445 moh. Kanariøyene er en vulkansk øygruppe nordvest for Afrika. Den består av øyene Lanzarote, Fuerteventura, Gran Canaria, Tenerife, Gomera, La Palma og Hierro. Det høyeste fjellet i Spania er Teide på Tenerife som er 3 718 moh.
Elver
[rediger | rediger kilde]De fleste elvene på Den iberiske halvøy renner vestover fra fjellene øst for Meseta Central, og ut i Atlanterhavet. Det viktigste unntaket her er Spanias lengste elv Ebro som har sitt utspring i de cantabriske fjellene og renner i østlig retning, med utløp i det Det baleariske hav i Middelhavet. Andre større elver som har sitt utløp i Middelhavet er Júcar og Segura.
De største elvene som renner i vestlig retning ut i Atlanterhavet er Tajo med sideelven Jarama, Duero, Guadiana og Guadalquivir. Tajo er også den lengste elven på Den iberiske halvøy, men er likevel ikke regnet som Spanias lengste elv siden den i liket med Duero også renner gjennom Portugal. Guadiana og Guadalquivir har sitt utløp i sør for Portugal i Cádizbukta, Guadiana danner grense mellom Spania og Portugal den siste biten. I Galicia i nordvest finner vi elven Miño som har sitt utløp ved Portugals nordgrense.
Administrativ inndeling
[rediger | rediger kilde]Spania er delt inn i 17 autonome regioner som igjen er inndelt i 50 provinser. I noen tilfeller utgjør en provins alene også en autonom region. Provinsene er igjen inndelt i kommuner (municipios). I tillegg til dette kommer den historiske inndelingen av provinser i comarcas, som i noen grad sammenfaller med kommunegrensene og andre steder er består av flere kommuner. Det varierer fra provins til provins om comarcaene har noen offisiell status.
Demografi
[rediger | rediger kilde]Spania har en befolkning på 44 708 694 (2006), noe som gir en befolkningstetthet på 87,8 innbyggere pr. kvadratkilometer. Befolkningstettheten er en av de laveste i Vest-Europa. Med unntak av området rundt hovedstaden Madrid er de største befolkningskonsentrasjonene å finne langs kysten.
Innbyggertallet i Spania ble fordoblet i løpet av 1900-tallet, men veksten var svært ujevnt fordelt som følge av flytting fra landsbygda inn til de store byene. Denne urbaniseringen fant sted senere i Spania enn i mange andre europeiske land, og som følge av den gikk folketallet i løpet av 1900-tallet ned i 11 av Spanias 50 provinser.
De siste 25 årene av forrige århundre gikk fødselstallene i Spania dramatisk ned, og i dag ligger fertilitetsraten på 1,28, noe som gjør at Spania har en av de laveste fertilitetsratene i verden.
Byer
[rediger | rediger kilde]De største byene i Spania i folketall (2005) er:
- Madrid 3 092 759
- Barcelona 1 582 738
- Valencia 780 653
- Sevilla 709 975
- Zaragoza 626 081
- Málaga 547 105
- Murcia 391 146
- Las Palmas de Gran Canaria 377 600
- Palma 367 277
- Bilbao 353 567
- Valladolid 321 143
- Córdoba 318 628
- Alicante 305 911
- Vigo 292 566
- Gijón 270 875
- Hospitalet de Llobregat 246 415
- La Coruña 243 902
- Granada 237 663
- Vitoria 223 257
- Santa Cruz de Tenerife 220 022
- Badalona 214 440
- Oviedo 207 699
- Elche 207 163
- Móstoles 201 789
- Terrassa 200 000
- Pamplona 198 750
De største byområdene er
- Madrid 5 603 285
- Barcelona 4 667 136
- Valencia 1 465 423
- Sevilla 1 294 081
- Málaga 1 019 292
- Bilbao 946 829
- Asturias 850 097
- Alicante-Elche 710 448
- Zaragoza 656 922
- Las Palmas de Gran Canaria 609 628
- Murcia 557 583
- Palma de Mallorca 462 010
- Granada 450 439
- Vigo 420 672
- Santa Cruz de Tenerife 409 621
- Cádiz 406 095
- San Sebastián 395 758
- La Coruña 388 692
- Santander-Torrelavega 383.360
- Valladolid 377 562
- Pamplona 360 000
- Tarragona 348 921
- Córdoba 318 628
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]På Commons finnes et atlas for Spania |