Hopp til innhold

Sportpalasstalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hitler-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels taler i Sportpalast, Berlins største arrangementsbygning, 18. februar 1943 under slagordet Totaler Krieg – kürzester KriegTotal krig – kortere krig»).

Sportpalasstalen (tysk: Sportpalastrede) eller «Total krig-talen» ble holdt av den tyske propagandaminister Joseph Goebbels i Berliner Sportpalast til et stort, men nøye utvalgt publikum, den 18. februar 1943. Bakgrunnen var at andre verdenskrig var begynt å gå dårlig for Tyskland under diktatoren Adolf Hitler, særlig nederlaget i slaget om Stalingrad.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Talen ble holdt da krigslykken hadde snudd; slaget om Stalingrad var tapt, og Sovjetunionen begynte å gjenerobre terreng.[1] Ved Casablanca-konferansen hadde Storbritannias statsminister Winston Churchill og USAs president Franklin Roosevelt krevd Tysklands betingelsesløse kapitulasjon.[2] Samtidig møtte de tyske styrkene i Nordafrika under general Erwin Rommel motgang, og ble presset både fra øst og vest.[3]

Goebbels' propagandatale.

Hitler reagerte med ytterligere mobilisering. Den 2. februar ble 100 000 restauranter og klubber stengt, slik at sivilbefolkningen skulle kunne bidra mer til krigsinnsats. Derfor lyttet millioner av tyskere på Goebbels over radioen da han 18. februar 1943 talte foran tusenvis av utvalgte partimedlemmer, fra Berliner Sportpalast, om de siste ukenes tilbakeslag.[1]

Talen var en tidlig erkjennelse av at Tyskland befant seg i stor fare. Goebbels håpet dette skulle motivere befolkningen til fortsatt kamp. Hans hovedargument var at om ikke den tyske armé og dens allierte klarte å motstå trusselen østfra, ville riket falle for bolsjevismen, og resten av Europa likeså. Han sammenfattet det som om to tusen års vestlig sivilisasjon var i fare, og la skylden for Tysklands nederlag på jødene. Mens Goebbels kalte Sovjetunionens mobilisering «djevelsk», erklærte han: «Vi kan ikke mestre den bolsjevistiske fare, dersom vi ikke benytter lignende, men ikke identiske, metoder i en total krig.» Slik rettferdiggjorde han nedskjæringene av rasjoner som midlertidige tiltak.[1]

Selv opplevde Goebbels opptrinnet som latterlig. Senere beskrev han det som «en times idioti», og hevdet at hadde han bedt de fremmøtte om å «hoppe fra fjerde etasje i Columbushaus, hadde de gjort det.»[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Beevor 2002, s. 364
  2. ^ Beevor 2013, s. 437–438
  3. ^ Beevor 2013, s. 425, 434
  4. ^ Thomas Childers: The Third Reich: A History of Nazi Germany (s. 520), forlaget Simon & Schuster, 2017, ISBN 978-1-45165-113-3

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata