Stemmeskrue
Stemmeskruer (engelsk: machine heads eller tuning pegs) til moderne instrumenter, som gitar, bassgitar, kontrabass, mandolin og annet, består av et strengefeste, som er en aksling som strengen føres gjennom og tvinnes rundt, og av en knott som kan vri akslingen slik at strengen strammes eller slakkes.
Mekanikk
[rediger | rediger kilde]På gitarer inneholder stemmeskruene tannhjulsmekanikk, som gjør at akslingen gjør en mindre vridning enn knotten man vrir, noe som er nødvendig siden det er ørsmå forskjeller i strengens spenning som forandrer tonen. Tannhjulene bestemmer utvekslingen, altså hvor mye man må vri for å stramme eller slakke strengen. En presis og god stemmeskrue vil ha et høyt forholdstall (ratio) oppgitt, for eksempel 18:1, som betyr av knotten må vris rundt 18 hele ganger for at akslingen/strengefestet skal gå rundt 1 hel gang. Dårlige stemmeskruer vil ha et lavt forholdstall, og det kan bli vanskelig å stemme fordi tonen hele tiden forandrer seg mer enn man ønsker uansett hvor forsiktig man prøver å skru.[1]
Typer
[rediger | rediger kilde]
Typisk for klassiske gitarer er akslinger som ligger på tvers i en spalte i gitarhodet, med tre vridere på hver side (3+3). De tre stemmeskruene på hver side står gjerne sammen på en plate, som skrus fast i hodet. På stålstrengsgitarer er det vanligst å bore seks presise hull i hodet og føre akslingen gjennom disse. I likhet med klassiske gitarer er en 3+3 løsning vanligst, men hver stemmeskrue står alene, og er skrudd fast i hodet én og en. På el-gitarer er festeløsningen i enkelthull den samme som på stålstrengsgitarer, men mange produsenter legger alle stemmeskruene på én side av hodet, og setter hodet på skakke slik at akslingene står i riktig posisjon i forhold til strengesporene i oversadelen.[2]
Det finnes både åpne og lukkede stemmeskruer, hvor «åpne» bare betyr at mekanikken er synlig.
For instrumenter med hals kan stemmeskruene være ulikt montert på hodeplata eller i skruekassa:
- Rettet framover, dvs. samme vei som instrumentlokket, eksempelvis på enkelte fidel-instrumenter.
- Rettet bakover, vanlig på spanske gitarer med skruekasse.
- Rettet ut mot sidene, eksempelvis på fiolin, lutt og gitarer med hodeplate, f.eks. westerngitarer.
Andre instrumenter
[rediger | rediger kilde]
Historiske strengeinstrumenter er utstyrt med enkle plugger uten utveksling. Dette gjør det vanskelig å få til en presis stemming, så selv om de enkle stemmeskruene av estetiske grunner er beholdt på moderne fioliner, er disse instrumentene i tillegg gjerne utstyrt med såkalte finstemmere, slik at stemmeskruene bare brukes til grovstemming.
Stemmeskruene i klaverinstrumenter som cembalo, hammerklaver, piano og annet, kalles gjerne «stemmenagler», da de er av metall og slått inn i instrumentets stemmestokk. Mens stemmeskruene på de fleste strengeinstrumenter kan betjenes med hendene, brukes det på klaver, siter, guzheng og annet, egne stemmenøkler/stemmehammere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «A Player's Guide to Tuning Keys». Nettstedet premierguitar.com. Besøkt 9. november 2015.
- ^ «Acoustic Guitar Glossary: Machine Heads». sheehans.com. Arkivert fra originalen 25. desember 2015. Besøkt 6. november 2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. desember 2015. Besøkt 27. november 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Guitar machine heads: a beginner’s guide, fra nettstedet guitararchive.com
- Paul Hostetter: String Instrument care, «Pegs», lutherie.net
- «tuning peg» Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., oxforddictionaries.com
- Wirbel, liuto-forte.com
- Wolfgang Emmerich: Werkstatt für historsiche Musikinstrumente, se Wirbeln og Wirbelkasten[død lenke], zupfinstrumente-emmerich.de