Stjerne (symbol)

I rødt 3 seksoddete gull stjerner, to over en, er kommunevåpenet til Sørreisa fra 1984.

Stjerne er brukt som visuelt symbol og grafisk figur fra tidlig historisk tid og i de fleste kulturer. En stjerne kan være gjengitt som to eller flere rette streker som er lagt i kryss, eller som en flatefigur med spisser, også kalt odder eller takker. For eksempel kan en stjerne kalles femoddet eller femtakket, når den har fem spisser som stråler fra et sentrum. Spesielle stjerner som tegnes i én strek er pentagram og heksagram. Stjerne skal være det mest utbredte enkeltsymbolet på makt og finnes i en mengde militære, politiske og kommersielle merker og flagg verden over, deriblant i EU-flagget, USAs stjernebanner og Kinas røde kommunistfane såvel som i militære distinksjoner, kvalitetsklassifisering av hoteller og Betlehemsstjernen ved Jesu fødsel.

Historikk, utbredelse og betydning

Adventstjerne er en sekulær skikk i adventstiden og et folkelig symbol på den kristne betlehemsstjernen. Lysende adventsstjerner i vinduet passer særlig i vintermørket i Skandinavia.

Foto: Anders Lagerås, 2006

Vi kan se stjerner i helleristninger. De er elementer i bildende kunst og andre framstillinger. Stjernene inngår i mønster, design, allegorier, dekorasjoner og ornamenter, segl, kjennetegn, faner, flagg, bumerker og våpenskjold. Det er stjerner i en rekke lands nasjonalflagg og mange foreningsfaner. De finnes også i kongevåpen, riksvåpen, kommunevåpen og slektsvåpen fra mange forskjellige land. Blant svært mange kjente våpen med en eller flere stjerner, er hjerteskjoldet i Sveriges store riksvåpen, Chiles riksvåpen, Folkerepublikken Kinas riksvåpen, Steinkjers og Sørreisas kommunevåpen, Auberts, Grans, Gyldenstiernes, Mathiesens og George Washingtons slektsvåpen

Som symbol forekommer en stjerne plassert ved siden av eller delvis innfattet av en halvmåne. I europeiske segl fra middelalderen kan halvmåne og stjerne ved siden av hverandre være å forstå som måne og en stilisert sol, for å symbolisere natt og dag. I flere flagg og merker fra muslimske land står det halvmåne og stjerne som et viktig symbol.

En eller flere stjerner brukes på uniformer i de fleste land, for å gi uttrykk for militær grad eller rang, slik det framgår av betegnelser som femstjerners general.

• 
  EU-flagget har tolv gule stjerner i sirkel på blå bakgrunn. Det ble tatt i bruk av Europarådet 1955 og EF 1985. Ringen symboliserer enhet. I 2004 var det 25 medlemsland.
• 
  USAs flagg «Stjernebanneret» har 50 stjerner for delstatene i unionen. Opprinnelig var det tretten, mellom 1912 og 1959 49 stjerner.
• 
  Marokkos flagg har grønn stjerne (femtakket pentagram) på rød bakgrunn. Takkene representerer islams fem søyler, grønnfargen islam og rødfargen profeten Muhammeds etterkommere.
• 
  Israels flagg har blå davidsstjerne (sekstakket heksagram) på hvit bakgrunn. Stripene symboliserer det jødiske bønneskjerfet tallit.
• 
  Aserbajdsjans riksvåpen med rød flamme i et sølv oktagram (åttetakket stjerne) eller Rub el Hizb (blant annet sluttegn for kaptilene i Koranen).
• 
  Rød stjerne som symbol for kommunisme. Varianten på bildet var blant annet merke for det sovjetiske flyvåpenet under andre verdenskrig.

Metafor

Stjerne brukes også som et språklig symbol eller bilde, en metafor, særlig for berømtheter og kjendiser som utmerker seg som «et lysende punkt» innen et fag, for eksempel i musikk eller sport. Stjerner symboliserer ofte høye og ideelle mål, for eksempel i uttrykk som «gjennom motgang til stjernene» (per ardua ad astra).

Se også

• Pentagram, femtakket stjerne
• Heksagram, sekstakket stjerne
• Oktagram, åttetakket stjerne
• Rød kommuniststjerne
• Davidstjerne, «jødestjerne»
• Stjerne (klassifisering)
• Selburose
• Rub el Hizb

Litteratur

Norge

• H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
• Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
• L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
• K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 (med tilleggshefte 1988)
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
• Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010

Andre land

• Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige,Lund 2001
• Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612

Eksterne lenker

• (en) Star symbols – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Star symbol – galleri av bilder, video eller lyd på Commons