Hopp til innhold

Svigerfamilie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Svigerfamilie betegner den del av storfamilien som er tilkommet ved inngifte, altså familierelasjoner som er oppstått ved inngåelse av ekteskap.[1]

Svigerforeldre

[rediger | rediger kilde]
En versjon av et kjent synsbedrag eller fiksérbilde som i blant blir kalt «kone og svigermor» spiller på de diskriminerende klisjeene om lite attraktive eldre kvinner og usympatiske svigermødre. Karikaturen kan tolkes som profilen av en vakker, ung kvinne eller en gammel kvinne med stor nese og hake. Vitsetegning fra det amerikanske vittighetsbladet Puck 1915.

Foreldrene til en persons ektefelle kalles på norsk svigermor og svigerfar. Svigermødre, og særlig brudens mor, har på folkemunne i Norge og en del andre land ofte og urettferdig blitt tillagt usympatiske trekk.[2] Årsaken til dette kan ligge i den historiske rolle mødre har hatt i å beskytte og lære opp sine døtre, og i de potensielle generasjonskonflikter som kan oppstå på det grunnlaget. Etnologen Liv Emma Thorsen har påpekt andre årsaker til at det kunne oppstå et konfliktfylt forhold mellom svigermødre og svigerdøtre i det tradisjonelle norske bondesamfunnet.[2] Svigerfedre har i større grad gått fri for slike stereotype og karikerte oppfatninger.

Svigerinne og svoger

[rediger | rediger kilde]

Betegnelsene svoger og svigerinne har flere betydningsvarianter. Din svigerinne kan enten være din ektefelles søster, eller hun kan være gift med en av dine søsken, eller hun kan være gift med din ektefelles søsken. Tilsvarende for svoger, uttrykket kan bety din ektefelles bror, eller ektefelle av søsken, eller han kan være gift med din ektefelles søsken. Som følge av partnerskapslovene kan det forekomme andre konstellasjoner; uansett benyttes svoger om en slik mannlig inngiftet slektning, og svigerinne om en kvinnelig. Alternativt til ordene svoger og svigerinne benyttes av og til svigerbror og svigersøster.

Svigerdatter og svigersønn

[rediger | rediger kilde]

Ektefellen til en persons barn kalles på norsk svigersønn eller svigerdatter.

Besteforeldregenerasjonen har vanligvis ikke slike betegnelser, men unntaksvis, lokalt eller tradisjonelt, kan svigerforeldrenes mødre og fedre omtales som værmor og værfar, eventuelt godmor og godfar (disse må ikke forveksles med gudmor og gudfar). Andre steder er godmor og godfar synonymuttrykk for bestemor og bestefar.

Fjernere slektninger som ektefellens onkler, tanter, fettere og kusiner har ingen kjente betegnelser i denne sammenhengen. På norsk finnes det heller ikke egne uttrykk for barnebarns ektefeller.

Familiære relasjoner innen svigerfamilie, særlig med hensyn til svogerskap og til svigerbarn, kan utløse særlige rettslige virkninger, og er tatt inn i lovverket. Det gjelder blant annet i forhold som ekteskapsinngåelser, vitneplikt i straffesaker, inhabilitet og arverett.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Sviger-». Store norske leksikon. Besøkt 22. november 2015. 
  2. ^ a b Agnes Andenæs et. al. (1992). «SVIGERMORS TUNGE : Svigermor og svigerdatter i 1900-tallets norske bondesamfunn | av Liv Emma Thorsen». Epler fra vår egen hage. Dragvoll: Senter for kvinneforskning, Universitetet i Trondheim - AVH. s. 127ff. 
  3. ^ «svogerskap». Store norske leksikon. 2. februar 2018. Besøkt 23. oktober 2021. 
Autoritetsdata