Táin Bó Cúailnge

Cú Chulainn dreper sin fosterbror Ferdiad.

Cú Chulainn, bundet til en stolpe, er kommet for sin siste kamp.

Táin Bó Cúailnge (Krøttertyveriet i Cooley) er en legendarisk fortelling fra tidlig irsk litteratur, ofte betraktet som et epos, skjønt det er skrevet i prosa framfor poesi. Det forteller om en krig mot Ulster ved dronning Medb og hennes ektemann Ailill fra Connacht med den hensikt å stjele avlsoksen Donn Cuailnge, og kun tenåringshelten fra Ulster, Cú Chulainn, sto imot. En tilsvarende fortelling er lagt til vestlige Irland som Táin Bó Flidhais.

Tradisjonelt er fortellingen plassert på 100-tallet e.Kr. i en førkristen heroisk tidsalder, Táin Bó Cúailnge er den sentrale teksten i en gruppe av fortellinger kjent som Ulster-syklusen. Det er bevart i to skriftlige hovedversjoner eller «tekstrevisjoner» i manuskripter fra 1100-tallet, den første en samling hovedsakelig skrevet på gammelirsk, den andre er mer forenlig med mellomirsk.

Synopsis

Før teksten Táin Bó Cúailnge er det et antall av remscéla, eller førfortellinger, som ga bakgrunnen for hovedfigurene og forklarte tilstedeværelsen av bestemte figurer fra Ulster som oppholdt seg i Connacht, forbannelsen som sørget for at de gjenværende mennene fra Ulster var forhindret til å slåss og den magiske opprinnelsen til oksene Donn Cuailnge og Finnbhennach. De åtte remscéla valgt av Thomas Kinsella for hans oversettelse i 1969 er tidvis blitt betraktet som en del av Táin Bó Cúailnge selv, men de kommer fra en rekke manuskripter av ulik dato. Flere andre fortellingene eksisterer som er beskrevet som remscéla til Táin Bó Cúailnge, en del av disse har kun flyktig slektskap med den.

Den første tekstrevisjonen begynner med at Ailill og Medb samlet sammen sin hær i Cruachan. Hensikten med denne militære mønstringen er tatt for gitt av forfatterne. Den andre teksten la til en prolog hvor Ailill og Medb sammenlignet deres respektive rikdommer og fant ut at det eneste som skilte dem var at Ailill eide en meget fertil okse ved navn Finnbhennach som hadde blitt født inn i Medbs flokk, men forbannet for å være eid av en kvinne, slik at den ble overført til Ailills flokk. Medb bestemte seg for å skaffe seg den like fertile oksen Donn Cuailnge fra Cooley for at hennes eiendom ble like rik som hennes ektemann. Hun lyktes å forhandle med oksen eier, Dáire mac Fiachna, for å leie ut oksen for et år inntil hennes budbringer, full av sterk drikke, avslørte at de ville ha tatt oksen med makt selv om de ikke hadde fått lov til å låne den. Avtalen brøt sammen og Medb samlet en hær, inkludert var også landsforviste menn fra Ulster ledet av Fergus mac Róich. De dro ut for å stjele oksen.

Mennene fra Ulster er ikke kampudyktig på grunn av en sykdom, ces noínden (bokstavelig «kraftløshet av ni (dager)», skjønt det varte i flere måneder). En adskilt fortelling forklarte dette som en forbannelse fra gudinnen Macha, som sendte den etter å ha blitt tvunget av kongen av Ulster til kappkjøre med hestevogn mens hun var meget gravid. Den eneste personen som er i stand til å forsvare Ulster er den sytten år gamle Cú Chulainn, og han lar hæren overraske Ulster ettersom han er på et stevnemøte mens han egentlig skal vokte grensen. Cú Chulainn, hjulpet av hans vognkjører Láeg, angrep den angripende hæren gang på gang inntil den stopper opp og går i tvekamp med ham, og han nedkjempet den ene utfordreren etter den andre i flere måneder. Til sist er han likevel ikke i stand til å forhindre at Medb stjal oksen.

Cú Chulainn er både hjulpet av og forhindret av overnaturlige figurer. Før en av tvekampene besøkte Morrígan ham i form av en vakker ung kvinne og tilbød ham fysisk kjærlighet, men han avviste henne. Hun deretter avslørte hvem hun var og truet med å blande seg inn i den neste kampen. Hun gjorde så, først i form av en ål som snublet ham i vannet, deretter som en ulv som løp krøtterne over fjorden, og til sist som en kvige først i flokken, men i hver form greide Cú Chulainn å såre henne. Etter at han har beseiret sin motstander opptrådte Morrígan for ham i form av en gammel kvinne som melket ei kun, men de sårene som tilsvarte de som han hadde gitt henne, avslørte henne. Hun tilbød ham tre drikker med melk, og hver gang han drakk, velsignet han henne, og velsignelsene leget hennes sår.

Etter en særlig steil motstander ble han besøkt av en annen overnaturlig figur, Lugh, som avslørte at han er hans far. Han sendte Cú Chulainn i søvn for tre dager mens han gjorde sine legende kunstner på ham. Mens han sov kom de unge fra Ulster ham til hjelp, men de ble alle drept. Da Cú Chulainn våknet opp undergikk han en fantastisk ríastrad, eller «fordreining», hvor hans kropp vridde seg i huden og han ble et ugjenkjennelig udyr som ikke kjente hverken venn eller fiende. Han angrep hæren fra Connacht og hevnet de unge seksfoldig.

Etter denne særskilte hendelsen ble sekvensen med tvekampene gjenopptatt, skjønt ved flere anledninger brøt Medb avtalen ved å sende flere menn mot ham på en gang. Da Fergus, hans fosterfar, ble sendt mot ham, snakket de sammen og Cú Chulainn gikk med på å la seg overvinne under den betingelse at Fergus lot seg overvinne neste gang de møtes. Kampen varte i tre dager mellom helten og hans fosterbror og beste venn, Ferdiad, som Cú Chulainn til sist drepte.

Til sist ble mennene fra Ulster vekket opp, en for en i begynnelsen, og deretter i mengder, og den siste kampen begynte. Den ble avsluttet etter at Fergus respekterte avtalen og overga seg til Cú Chulainn, og trakk sine menn ut av kampen. De andre allierte til de fra Connacht flyktet i panikk og Medb ble tvunget til å trekke seg tilbake. Hun greide likevel å ta med seg oksen Donn Cuailnge tilbake til Connacht. Her hadde oksen en tvekamp på oksers vis med Finnbhennach, drepte ham, men ble selv dødelig såret. Den vandret deretter rundt på Irland og skapte stedsnavn før den til sist kom hjem hvor den døde av utmattelse.

Bildet av Cú Chulainn døende, bundet til en stolpe slik at han selv i døden kan møte sine fiender stående ansikt til ansikt, ble overtatt av irske republikanere tidlig på 1900-tallet. Dette bildet kommer dog ikke fra Táin Bó Cúailnge, men fra en senere fortelling. Det er imidlertid blitt lagt inn i en del muntlige versjoner av fortellingen hvor Cú Chulainn døde av de sår han fikk i siste tvekamp med Ferdiad.

Teksten

Táin Bó Cúailnge har blitt bevart i to hovedversjoner. Den første består av en delvis tekst i Lebor na hUidre («Boken om Dunkua»), et manuskript fra sent på 1000-tallet eller tidlig på 1100-tallet som ble satt sammen i klosteret i Clonmacnoise, og en annen delvis tekst av samme versjon et manuskript fra 1300-tallet kalt for Lecans gule bok. Disse to kildene overlapper hverandre, og en fullstendig tekst kan bli rekonstruert ved å kombinere dem. Denne tekstrevisjonen er en kompilasjon av to eller flere tidligere versjoner, indikert av dupliserte episoder og referanser til «andre versjoner» i teksten. Mange av episodene er storslåtte, skrevet i den karakteristiske fyndige prosa innenfor den beste av den gammelirske litteraturen, men andre av dem er kryptiske sammendrag, og det hele er lite sammenhengende. Deler av denne tekstrevisjonen kan bli datert fra lingvistiske bevis tilbake til 700-tallet, og en del vers menes å være eldre.

Den andre tekstrevisjonen er funnet i et manuskript fra 1100-tallet som er kjent som Leinsterboken. Dette synes å være en synkretisk øvelse av skriver som førte sammen materialet i Lebor na hUidre og ukjente kilder for materialet i Lecans gule bok for å skape en logisk sammenhengende fortelling. Mens resultatet er tilfredsstillende helhet har språket blitt modernisert til en langt mer blomstrende stil hvor det fyndige uttrykket fra de tidligere tekstrevisjonene har gått tapt i prosessen.

Leinsterboken ender med en kolofon på latin som sier «Men jeg som har skevet denne fortellingen, eller heller denne fabelen, gir ingen tillit til de ulike hendelser beslektet i den. For noe ting i den er bedrag fra demoner, andre poetiske fantasibilde, noe er trolig, annet er usannsynlig, mens annet igjen er påtenkt for fornøyelse til tåpelige menn.»

En ikke fullstendig tredje tekstrevisjon er kjent fra fragmenter i et antall senere manuskripter.

Det er grunn til mistenke at Táin Bó Cúailnge hadde en betydelig muntlig historie før noe av den ble skrevet ned. Eksempelvis er diktet Conailla Medb michuru («Medb nyter ulovlig kontakter») av Luccreth moccu Chiara, datert til ca. 600, forteller historien om Fergus' landflyktighet med Ailill og Medb og som dikteren beskriver som sen-eolas («gammel kunnskap»). Ytterligere to dikt fra 600-tallet har også hentydninger til elementer i fortellingen: i Verba Scáthaige («Ordene til Scáthach»), krigerkvinnen Scáthach spår Cú Chulainns tvekamp ved vannet; og Ro-mbáe laithi rordu rind («Vi hadde en storslått dag stormende mot spydspisser»), tilskrevet til Cú Chulainn selv, viser til en hendelse i seksjon for gutteårenes dåder i Táin Bó Cúailnge.

I oversettelse

To oversettelser til engelsk av irske diktere er tilgjengelig for det generelle publikum: Thomas Kinsellas The Táin (1969, Oxford University Press) og Ciarán Carsons The Táin (2007, Penguin Classics). Begge utgavene er basert hovedsakelig av første tekstrevisjon med avsnitt lagt til fra den andre, skjønt de adskiller seg betydelig fra hverandre i deres utvalg og arrangeringen av materialet. Kinsellas oversettelse er illustrert av Louis le Brocquy, og inneholder også oversettelser av et utvalg av remscéla.

Cecile O'Rahilly har utgitt akademiske utgaver og oversettelser av begge tekstrevisjonene Táin Bó Cúailnge from the Book of Leinster (1967) og Táin Bó Cúailnge Recension 1 (1976), foruten en utgave av den senere Stowe-versjonen (1984), en variantversjon av andre tekstrevisjon i et mer moderne språk og med noen få ekstre avsnitt. Winifred Faradays The Cattle-Raid of Cualnge (1904) er en oversettelse av første tekstrevisjon, og Joseph Dunns The Ancient Irish Epic Tale Táin Bó Cúailnge (1914) oversetter andre tekstrevisjon med avsnitt lagt til fra den første tekstrevisjonen og fra Stowe-versjonen.

Litteratur

• Dooley, Ann (2006): Playing the Hero: Reading the Táin Bó Cuailnge, University of Toronto Press, Toronto
• Jackson, Kenneth Hurlstone (1964): The Oldest Irish Tradition: A Window on the Iron Age, Cambridge
• Mallory, J. P. (red.) (1992): Aspects of the Táin, December Publications, Belfast
• Mallory, J. P. & Stockman, Gerard (red.) (1994): Ulidia: Proceedings of the First International Conference on the Ulster Cycle of Tales, December Publications, Belfast
• MacKillop, James (1998): Dictionary of Celtic Mythology, Oxford University Press
• Tymoczo, Maria (1999): Translation in a Postcolonial Context, Manchester

Eksterne lenker

• (en) Táin Bó Cúailnge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Tekst og oversettelse av Táin Bó Cúailnge Recension 1, utgitt av Cecile O'Rahilly, tilgjengelig hos CELT
• Tekst og oversettelse av Táin Bó Cúailnge from the Book of Leinster, utgitt av Cecile O'Rahilly, tilgjengelig hos CELT
• Timeless Myths: Ulaid Cycle