Hopp til innhold

Tempelprostitusjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Greske hetære og festdeltakere sittende på en benk, terrakotta, ca. 25 f.Kr., Louvre

Tempelprostitusjon, rituell prostitusjon, eller religiøs prostitusjon, henviser til den praksis å ha seksuell omgang (med en annen person enn ens ektefelle) i en religiøs eller hellig hensikt. En kvinne beskjeftiget i en slik praksis er stundom karakterisert som en tempelprostituert eller hierodule, men merk at moderne konnotasjoner av begrepet «prostituert» kan eller kan ikke være hensiktsmessig, gitt den religiøse og kultiske betydning av disse aktivitetene. Begrepet prostituert kommer fra latin prostituere, fra pro- «før» + statuere «å stå», «fastslå» (jf. statuere, statuett). Den moderne forestillingen «kjøp og salg av seksuelle tjenester» er ikke knyttet til etymologien av begrepet.[1]

Midtøsten i antikken

[rediger | rediger kilde]
Afrodite, Det nasjonale arkeologiske museum i Athen

Det har blitt hevdet at hellig prostitusjon var utbredt over hele Midtøsten i antikken[2], og som kanskje hadde sin opprinnelse i Babylon med sumerne i en emulering av ritualet hieros gamos (hellig bryllup) hvor kongen er koblet til yppersteprestinnen, enten symbolsk eller direkte i seksuell omgang, for å representere forbundet mellom Dumuzi med Inanna (senere kalt for Ishtar).[3]

Den antikke greske historikeren Herodot skrev:

«Den mest tilsmussete babylonske skikk er å tvinge hver kvinne i landet til å sitte i tempelet til Afrodite og ha seksuell omgang med en ukjent mann en gang i livet. Mange kvinner som er rike og stolte og ser med forakt på å blande seg med andre, kjører til tempelet i tildekkede vogner trukket av spann, og står der med et stort følge av ledsagere. Men de fleste setter seg ned på Afrodites hellige sted med båndkroner på hodene; det er en stor mengde av kvinner som kommer og går; gjennomgangen er markert av linje som går hver veg gjennom mengden hvor menn passerer og gjør sine valg. Straks en kvinne har tatt sin plass der, går hun ikke til sitt hjem før en fremmed har kastet penger i fang hennes og har hatt seksuell omgang med henne utenfor tempelet; men mens han kaster pengene må han si «Jeg inviterer deg i navnet til Mylitta» (det er det assyriske navnet for Afrodite). Det har ingen betydning hvilken sum penger det er; kvinnen vil aldri avslå for det vil være en synd, pengene gjør denne handlingen hellig. Etter å ha oppfylt sine hellige plikt til gudinnen går hun vekk og til sitt hjem, og deretter er det intet lokkemiddel uansett hvor høy den er som vil få henne. Slik er det at kvinner som er vakre og høye er snart fri til å forlate stedet, men de tarvelige må vente lenge ettersom de ikke kan innfri loven; for noen må bli der for tre år, eller fire. Der er en skikk som denne i noen deler av Kypros».[4]

Den kanaaneiske tilsvarenhet til Ishtar var Astarte, og i henhold til den samtidige kristne forfatteren Eusebius av Cæsarea (død ca. 340) ble tempelprostitusjon fortsatt utført ved fønikiske byer i Apheca (Afka) og Heliopolis (Baalbek) inntil praksisen ble avsluttet ved keiser Konstantin den store på 300-tallet.[5]

Antikkens Hellas kjente ikke til hellig prostitusjon i samme skala som eksisterte i antikkens Midtøsten. Det eneste kjente tilfellene var i utkanten av den greske verden (på Sicilia, Kypros, i kongedømmet Pontos, og i Kappadokia), og i byen Korint hvor Afroditetempelet huset et betydelig antall tjenere til minst klassisk tid. I år 464 f.Kr. var det en mann ved navn Xenofon, en borger av Korint som også var en feiret atletisk løper og vinner av femkamp (pentatlon) ved antikkens olympiske leker. Han dedikerte ett hundre unge kvinner til gudinnens tempel som et tegn på sin takknemlighet. Dette er kjent på grunn av en hymne som den greske dikteren Pindar ble betalt for å skrive (fragment 122 Snell) og som feiret «de meget godt mottatte piker, tjenere av Peïtho og luksuriøse Korint».[6] I løpet av den romerske tiden hevdet den greske historikeren Strabo at tempelet hadde mer enn ett tusen hellige slave-prostituerte (VIII, 6, 20).

Den hebraiske Bibelen

[rediger | rediger kilde]
Egyptisk stele med egyptiske og utenlandske guddommer: Qetesh (Syria), Min (Egypt), Resheph (Egypt)

Den hebraiske Bibelen benytter to ulike ord for prostituert, (זנה) zonah[7] (assosiert med det tilsvarende verbet zanah)[8], og kedeshah (קדשה)‎.[9][10] Ordet zonah kan ganske enkelt bety en ordinær prostituert eller hore[8], men ordet kedeshah betyr bokstavelig «innviet/hellig kvinne» fra det semittiske rotordet q-d-sh (קדש)‎ i betydningen «hellig» eller «atskilt/særskilt»[9]. Qedesha ble også det kanaaneiske navnet for deres gudinne for sex (eller kanskje en tittel for enten gudinnen Astarte eller gudinnen Asherah i denne rollen), tilpasset til egyptisk som Qetesh eller Qudshu.[11]

Manuskript fra den hebraiske Bibelen med Targum, fra det 11. århundret.

Hva enn den kultiske betydningen av en kedeshah var for en tilhenger av den kanaaneisk religionen er den hebraiske Bibelen snar til å knytte begrepet til en ordinær hore. Således advarer «Deuteronomium» (Den andre Loven, det vil si Femte Mosebok) sine tilhengere:

«Ingen av Israels døtre skal være en kedeshah (kultprostituert) , heller ikke skal noen av Israels sønner være en kadesh.
Du skal ikke leie en zonah (hore) eller logringen til en hund (keleb, mannlig prostituert, sodomitt) inn i huset til Herren din Gud for å betale en votivgave, for begge deler av dette er en styggedom for Herren din Gud».[12]

Det religiøse aspektet av kedeshah er understreket av Septuaginta, den antikke før-kristne oversettelsen av Det gamle testamente til datidens fellesgresk (koiné) som gjengir første vers som en dobbelt forbud, både mot prostitusjon og mot å bli opptatt i utenlandske religiøse kulter.

«Ingen av Israels døtre skal bli en porne (prostituert), heller ikke skal noen sønner av Israel bli porneuon;
ingen døtre av Israel skal bli telesphoros (innviet), heller ikke skal Israels sønner bli en teliskomenos».[13][14]

Det er bemerkelsesverdig at hver eneste forekomst av det kvinnelige kedeshah opptrer i par, i minste til en viss grad, med ordet zonah[14]. Således klager profeten Hosea[15] i en sekvens at Israels menn har ikke vært trofaste til JHVH (Jahve = Gud), men isteden har horet med fremmede guder, skriver med en retorisk parallellisme som er typisk for bibelsk hebraiske poesi:

«Jeg vil ikke straffe dine døtre når de oppfører seg som en zonah
Eller dine brurer når de begår utroskap,
For mennene har selv begått zonaot
Og gitt offer med kedeshot».[16]

Enda nærmere er tankeforbindelsen i en annen anvendelse, i fortellingen om Tamar i Første Mosebok 38[17], hvor de to ordene synes å bli benyttet omvekslende.

«Koblersken», maleri av Dirck van Baburen
Hetære.
Franciszek Żmurko, 1906

Tamar, etterlatt som enke og uten barn, forkler seg selv og lurer Juda til å tro at hun er zonah (38:15 Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine.) for å bli gravid. Men noen få avsnitt senere blir Judas venn fra Adullam for å finne kvinnen igjen og spør menn på stedet, «Hvor er kedeshah som var åpen ved vegen?» Og de svarer, «Det er ikke noe kedeshah på dette stedet» (38:21 Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine.), noe han pliktoppfyllende rapporterer tilbake til Juda (38:22 Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine.).

Betydningen av den mannlige formen for kadesh er ikke helt klar. En del tidlige engelske oversettelser fulgte det greske porneuon og gjenga det som «whoremonger», det vil si «den som søker en hore»[18], men det kan ha vært en nær analog til kedeshah, det vil si en mannlig kultisk deltager/tjenestegjørende, tilsynelatende med en form for seksuell implikasjon, derav bibeloversettelsen King James som «sodomitt». Flere nyere oversettelser sier rett og slett «kultprostituert».[19] Det hebraiske ordet keleb (hund) i neste linje kan også bety en mannlig danser eller prosituert[20], kanskje nærmere bestemt en transvestitt eller evnukk. Kileskrifttegnet UR.SAL for assinnu (hannkjønnstilhenger av Ishtar som tok kvinnelige karaktertrekk) betydde både «hund» og «mann/kvinne»[14], mens det greske ordet kinaidos («hundelik»[21]; latin cinaedus) ble benyttet for menn som var kvinneaktige og oppførte seg som om de var varme for homoseksuell forbindelser. I Det nye testamente kan det synes som om ordet «hund» har en tilsvarende betydning i «Johannes' åpenbaring» 22:15[22], men oldtidens bibeloversettelser er selv varierende.

Revisjonistiske syn

[rediger | rediger kilde]

En del moderne forskere, eksempelvis Robert A. Oden[23], Stephanie Lynn Budin[24], og andre[25] har stilt spørsmål om hellig prostitusjon som en institusjon hvor kvinner og menn solgte sex til fordel for guddommene og templene i det hele tatt noen gang har faktisk eksistert. Denne skepsisen synes å være i mindretall og ikke alle andre forskere er overbevist av motargumentasjonen[3].

India

[rediger | rediger kilde]
Den hvite slave av Abastenia St. Leger Eberle; skulptur som avbilder tvangsprostitusjon av mindreårige..

Praksisen med devadasi, slik den har blitt betraktet, og tilsvarende former for rituell prostitusjon i sørlige India (som basavi)[26] som involverte dedikerte mindreårige piker fra landsbyene i et rituelt ekteskap til en guddom eller et tempel, og som da arbeidet i tempelet og tjenestegjorde som medlemmer av en religiøs orden. Menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch hevder at devadasis er tvunget til i det minste i en del tilfeller til å tjenestegjøre som prostituerte for medlemmer av orden som er av høykaste.[27] Ulike statlige myndigheter i India har fremmet lover som skal forby denne praksisen.[28]

Nepal

[rediger | rediger kilde]

Deuki er en skikk fra oldtiden som ble praktisert i de vestlige områdene av Nepal hvor unge piker blir ofret til det lokale hindutempelet for å oppfylle tidligere løfter. Pikene skal tjenestegjøre i tempelet, men på grunn av deres alder eller mangel på ferdigheter ender de ofte opp som prostituerte for templene. Denne praksisen minner om den indiske devadasi-tradisjonen. Dette blir fortsatt praktisert i Nepal, men skal etter sigende være i tilbakegang.[29]

Moderne tilfeller i vesten

[rediger | rediger kilde]

På 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet benyttet en del religiøse kulter en form for «hellig» prostitusjon som en måte å rekruttere nye tilhengere. Blant disse var den amerikanske ny-religiøs bevegelsen Children of God, senere kalt for «The Family», som kalte denne praksisen for «Flirty Fishing», noe som kan oversettes til «flørt-fisking». Kulten oppga denne praksisen på grunn av den voksende AIDS-epidemien.[30]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Etymonline: prostitute
  2. ^ Se eksempelvis, Frazer, James (1922): The Golden Bough, 3e, Kapittel 31: «Adonis in Cyprus»
  3. ^ a b John Day (2004): «Does the Old Testament Refer to Sacred Prostitution and Did it Actually Exist in Ancient Israel?» i McCarthy, Carmel & Healey, John F. (red.): Biblical and Near Eastern Essays: Studies in Honour of Kevin J. Cathcart. Continuum International Publishing Group. ss. 2-21
  4. ^ Herodot: The Histories 1.199, overs. A.D. Godley (1920). Norsk oversettelsen ved Wikipedia.
  5. ^ Eusebius: Life of Constantine, 3.55 & 3.58
  6. ^ Oversatt fra Jean-Paul Savignac i les éditions La Différence, 1990.
  7. ^ Blue Letter Bible: zanah
  8. ^ a b Blue Letter Bible: Lexicon results for zanah (Strong's H2181), innlemmet i Strong's concordance (1890) og Gesenius's Lexicon (1857)
  9. ^ a b Blue Letter Bible: Lexicon results for qĕdeshah (Strong's H2181), innlemmet i Strong's Concordance (1890) og Gesenius's Lexicon (1857).
  10. ^ Også oversatt/omskrevet som qĕdeshah, qedeshah, qědēšā ,qedashah, kadeshah, kadesha, qedesha, kdesha. En moderne liturgisk uttale ville være k'deysha.
  11. ^ Stuckey, Johanna: The "Holy One" Arkivert 31. januar 2008 hos Wayback Machine., MatriFocus, 2007
  12. ^ Deuteronomy 23:17-18 (New American Standard Bible), oversettelse til norsk ved Wikipedia.
  13. ^ Blue Letter Bible: Lexicon / Concordance for Deu 23:17 Arkivert 20. juli 2009 hos Wayback Machine. og Deu 23:18 Arkivert 20. juli 2009 hos Wayback Machine. (merk at Septuagintas nummerering har glippet ved et vers, sammenlignet med den hebraiske)
  14. ^ a b c Kemmis, Kim (2002): Deuteronomy 23:17,18 Arkivert 6. mai 2009 hos Wayback Machine.. Oversettelsen til norsk er ved Wikipedia.
  15. ^ Hosea 4:14 (New American Standard Bible)
  16. ^ Norsk oversettelse ved Wikipedia
  17. ^ Bibelen.no: Juda og Tamar Arkivert 10. august 2007 hos Wayback Machine., jfr. hebraisk og engelsk utgaver av samme avsnitt Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine.
  18. ^ Douay-Rheims Bible, Young's Literal Translation. Den litterale (bokstavtro) oversettelsen i denne utgaven er uvanlig i den forstand, noe navnet indikerer, at det er en meget streng bokstavtro oversettelse fra de opprinnelige hebraiske og greske tekstene.
  19. ^ Eksempelvis New American Standard Bible
  20. ^ Lexicon results for keleb (Strong's H3611)[død lenke], innlemmet i Strong's Concordance (1890) og Gesenius's Lexicon (1857).
  21. ^ Alternativ etymologi er fra kineo («Jeg beveger») + Aidos (skammens gudinne)
  22. ^ Bibelen.no: Johannes’ åpenbaring Arkivert 23. oktober 2007 hos Wayback Machine. Kapittel 22, 15: «Men utenfor er hundene og de som driver med trolldom, og de som driver hor, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn.»
  23. ^ Oden, Robert A. (1987): The Bible Without Theology: The Theological Tradition and Alternatives to It, University of Illinois Press, ISBN 025206870X. Ss. 131-153.
  24. ^ Budin, Stephanie Lynn (2008): The Myth of Sacred Prostitution in Antiquity, Cambridge University Press, ISBN 0521880904. Forhåndsvisning: sidene 1-10. Diskusjon på mailliste for en del klassiske- og Midtøsten-referanser[død lenke].
  25. ^ Nyere forskning som uttrykker skepsis til kultprostitusjon antikkens Midtøsten[død lenke]
  26. ^ Anti-Slavery Society: Child Hierodulic Servitude in India and Nepal
  27. ^ Human Rights Watch: Caste: Asia's Hidden Apartheid
  28. ^ United Nations Committee on the Elimination of Discrimination against Women: Thirty-seventh session: 15. januar – 2. februar 2007
  29. ^ Asia Sentinel: Nepal: Girls First, Goddesses Later Arkivert 31. august 2008 hos Wayback Machine.
  30. ^ Williams, Miriam (1998): Heaven's Harlots. New York: William Morrow/ Harper Collins. ss. 320. ISBN 978-0688170127.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tempelprostitusjon&oldid=24474272»