Hopp til innhold

Thorbjørn Olufsen Skaktavl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thorbjørn Olufsen Skaktavl
fra epitafium. Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren
Født1510Rediger på Wikidata
Død18. juli 1577Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseKatolsk prest, sogneprest, kannik Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Våpenskjold
Thorbjørn Olufsen Skaktavls våpenskjold
Våpenskjoldet til «Skacktafle. Mester Torbiørn Olsen. Præst paa Toden» , ifølge Iver Hirtzholms våpenbok nr 188 (fra før 1693)

Thorbjørn Olufsen Skaktavl (født 1510,[1] død 18. juli 1577)[2] var en norsk prest.

Prest og kannik

[rediger | rediger kilde]

Han var den siste katolske og ble i 1537 (eller et par år tidligere)[3] den første lutherske prest på Toten, tilknyttet Hoff kirke ved LenaØstre Toten der han satt 1537–77.

Han er også kjent som kannik i Hamar domkapittel. I et epitafium fra Norsk Folkemuseum,[4] står det om ham:

«ANNO 1537. blef ieg Mag. Torbiørn | Olsøn en Riddermands Mand, første Evan | = geliske Præst paa Toten, [Fl]ø[tt]e J min Høije Alderdom oc Siugdom op til Hoven der Døde 1571. oc her grafset.»[5]

Han er nevnt i april 1572, mens han hadde vikariat i Hamar domkirke (se Domkirkeruinene). Han omtales som Torbern Olaus[2] og kan derved forveksles med "Torbern Olaus", den samtidige Torbjørn Olavsson Bratt som var første biskop i Nidaros bispedømme 1546–48.

Det man forøvrig vet om ham, innskrenker seg til at han var rik på jordegods, og at han tok avskjed fra embetet omkring 1568. Ifølge en kilde skrev han seg til Flænes, kjøpte Serepstad på Toten i 1547, Mykines og Mjerdelund i 1552, og Malterudgård i 1555.[6]

Hans legitime etterkommere lar seg ettervise på Opplandene til begynnelsen av 1700-tallet.

Han tilhørte en mindre fremtredende, opplandsk adelsslekt som har fått sitt navn etter våpenmerket: Skjoldet delt av en sjakkbrettmønstret skråbjelke, fordi sjakkbrettmønster tidligere ble kalt «skaktavlet».

Faren het Oluf Skaktavl (1460–90) og er nevnt som lagmann, født på Knivsholm på Toten. Moren het Brynhild Lilje (1460–1523).[1]

Se Skaktavl

Skaktavl var gift en to-tre ganger. Hans første kone eller samboer var muligens Ragnhild Hansdatter.[7]

Torbjørns var gift med Ingrid Pedersdatter (død 1548), ifølge et sørgedikt[8] skrevet av kannik Ture Olufsen Hammer (1530–83), gift med Thorbjørns søster Birgitta (1500–50).[1]

Han ble den 25. juni 1551[9] gift med Rønnog Mogensdatter av slekten Handingmann (død i 1570-årene), og kom dermed til å eie gården Nordvi. Deres sønn Torbern Torbernssøn Skaktavl (død før 1594) og sønnesønnen Torbern Torbernssøn Skaktavl (ca. 1590–1635) ble neste eiere.

Munthe nevner en fjerde kone eller forlovet, nemlig Anne Svendsdatter Galle, sønnedatter av riksråd Olav Galle.[10]

Én av hans etterkommere sies å være tidligere Høyre-politiker Kristin Krohn Devold[11][7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Birgitta Skaktavl Arkivert 23. desember 2017 hos Wayback Machine. fra grillenborg.se.
  2. ^ a b Dødsdatoen er ifølge Toten Historielag ("Frå gammalt") nevnt av Vardalspresten Nils Vegle, som innledet med: "Anno dominj 1577 paulo ante solis ortum 18 juni, Vir reuerendis ex hac miseriarum calomitatumque valle in perpetuam cum o[mn]ibus pijs fælicitatem Magister Torbernus Olaus, Ecclesiæ Totensis pastor, migrauit placideque cum petribus vitam finiuit…" (se "Norsk prestehistorie")
  3. ^ Frå gammalt. Toten historielag. 1978. 
  4. ^ Bilde av epitafium fra digitaltmuseum.
  5. ^ Tydehjelp i en diskusjon fra arkivverket.no.
  6. ^ Skaktavelslekta i en diskusjon på google.com.
  7. ^ a b Slektskapet mellom Devold og Skaktavl er drøftet i Hvem tror du at du er, en diskusjonsside hos arkivverket.no.
  8. ^ Skaktavl Arkivert 6. august 2020 hos Wayback Machine. i Norsk Prestehistorie fra old.genealogi.no, der det står "1548: Hans hustru Ingerid Pedersdatter døde 29. november 1548. Hans søstersønn Ture Olufsen Hummer skrev da et latinsk sørgedikt over henne, senere trykt under hans studieopphold i Rostock 1557–63."
  9. ^ Denne datoen er fra Stangeboka del 2.
  10. ^ Vore fælles ahner, s. 55.
  11. ^ NRK 1: Hvem tror du at du er?, 2011


Autoritetsdata