Hopp til innhold

Tilburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tilburg

Flagg

Våpen

Kart over Tilburg

LandNederlands flagg Nederland
ProvinsNoord-Brabant
StatusKommune
Adm. senterTilburg
OrdførerTheo Weterings
Postnummer5000–5049
Retningsnummer013
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

119,15 km²
117,30 km²
1,85 km²
Befolkning227 707 (2023)
Bef.tetthet1 911,1 innb./km²
Antall husholdninger103 738
Høyde o.h.14 meter
Kart
Tilburg
51°34′N 5°04′Ø

Tilburg er en kommune og by i Nederland i den sørlige provinsen Noord-Brabant. Tilburg kommune inkluderer også landsbyene Berkel-Enschot og Udenhout. Det er den sjette største kommunen i landet med litt over 200 000 innbyggere.

Tilburg universitet (tidligere Katholieke Universiteit Brabant) ligger i Tilburg.

Det er tre jernbanestasjoner i kommunen: Tilburg Centraal, Tilburg West og Tilburg Reeshof. Den høyeste bygningen i Tilburg er tårnet Westpoint med en høyde på 141,3 meter.

Tilburg ble først nevnt i 709 og etter dette hører man ikke mer om Tilburg på et par hundre år. Sent i middelalderen var ikke Tilburg mer enn en samling av små grender. En av disse var Oost-Tilburg, som lå rundt en liten borg eller Motteburcht på en liten ås. Borgen var trolig av tre og ble revet etter noen århundrer. På 1300-tallet fikk Tilburg sammen med Goirle status som landgods og flere adelsherrer styrte over godset. De fikk inntektene sine fra skatter, bøter og renter som landsbyboerne betalte.

På 1400-tallet bygde en av herrene av Tilburg, Jan van Haestrecht, Tilburg borg. I 1858 ble borgen revet for å gi plass til en fabrikk. Borgen er fremdeles avbildet på byvåpenet. I 1803 ble Goirle skilt fra Tilburg og i 1809 fikk Tilburg byrettigheter. Dette året hadde byen cirka 9 000 innbyggere.

De fattige bøndene rundt Tilburg livnærte seg på å selge ull, og begynte etterhvert å veve selv. Etterhvert vokste ullindustrien seg stor og i 1881 hadde Tilburg 145 spinnerier. Ulltekstiler fra Tilburg ble kjent over store områder og etter andre verdenskrig ble Tilburg kjent som ullhovedstaden i Nederland. I 1960-årene gikk det nedover med industrien og i 1980-årene var det bare et par tekstilfabrikker igjen.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]