Hopp til innhold

Treningsfysiologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Syklister er kjent for å bruke kunnskap fra treningsfysiologi for å optimalisere treningen.[trenger referanse]

Treningsfysiologi er studiet av de akutte reaksjoner og kroniske tilpasninger av fysisk trening. I tillegg studerer mange treningsfysiologer effekten av trening på patologi, og mekanismene som gjør at trening kan redusere eller reversere sykdom

En treningsfysiologs studiefelt kan kan omfatte, men er ikke begrenset til, biokjemi, bioenergi, hjerte-funksjon, hematologi, biomekanikk, skjelettmuskelfysiologi, nevroendokrin funksjon, og sentrale og perifere nervesystemet. Treningsfysiologi jobber i spennet fra grunnforskere, til kliniske forskere, klinikere, til idrettstrenere.

Energiforbruk

[rediger | rediger kilde]

Mennesket har kapasitet til å bruke energi i mange timer med vedvarende anstrengelse. For eksempel, en person som sykler med en hastighet på 26,4 km / t (16.4 mph) gjennom 8204 km (5098 miles) over 50 påfølgende dager bruker totalt 1145 MJ (273,850 kcal; 273850 kalorier) med en gjennomsnittlig utgangseffekt på 182,5 W[1]

Skjelettmuskler forbrenner 90 mg (0,5 mmol) glukose hvert minutt under kontinuerlig aktivitet (for eksempel under gjentatte bevegelser i kneet), genererer ≈24 W mekanisk energi, og siden muskelenergi konverterterer bare 22-26% effektivt, ≈76 W varmeenergi. Hvileskjelettmuskulatur har en basal forbrenning (hvilende energiforbruk) på 0,63 W / kg som utgjør 160 gangers forskjell mellom energiforbruket for inaktive og aktive muskler. For kort varighet av muskulær anstrengelse, kan energiforbruket bli langt større: når en voksen mann hopper opp fra en knebøy kan han mekanisk generere 314 W / kg. Slike raske bevegelser kan hos andre dyr som for eksempel sjimpansen, og noen små øgler, generere den dobbelte energimengden av dette.[2]

Dette energiforbruk er svært stor sammenlignet med basal hvilemetabolisme hos den voksne menneskekroppen. Denne mengden varierer noe med størrelse, kjønn og alder, men er vanligvis mellom 45 W og 85 W. Totalt energiforbruk (TEE) på grunn av energi musklene har brukt er mye høyere og avhenger av det gjennomsnittlige nivået av fysisk arbeid og mosjon gjort i løpet av en dag. Mosjon, særlig hvis over svært lange perioder, dominerer energimetabolismen i kroppen. Energiforbruket ved fysisk aktivitet korrelerer sterkt med kjønn, alder, vekt, puls, og V [O.sub.2max] til en person, under fysisk aktivitet.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gianetti, G; Burton, L; Donovan, R; Allen, G; Pescatello, LS (2008). «Physiologic and psychological responses of an athlete cycling 100+ miles daily for 50 consecutive days». Current sports medicine reports. 7 (6): 343–7. PMID 19005357. doi:10.1249/JSR.0b013e31818f0670. 
  2. ^ Curtin, NA; Woledge, RC; Aerts, P (2005). «Muscle directly meets the vast power demands in agile lizards». Proceedings. Biological sciences / the Royal Society. 272 (1563): 581–4. PMC 1564073Åpent tilgjengelig. PMID 15817432. doi:10.1098/rspb.2004.2982. 
  3. ^ Keytel, L.R. (mars 2005). «Prediction of energy expenditure from heart rate monitoring during submaximal exercise.» (PDF). Journal of Sports Sciences: 10. Arkivert fra originalen (PDF) 16. april 2015. Besøkt 16. april 2015.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 16. april 2015. Besøkt 24. september 2015. 
Autoritetsdata