Vannets egenprotolyse
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Syretyper |
Brønsted · Lewis · Mineral · Organisk · Sterk · Supersyre · Svak |
Basetyper |
Brønsted · Ikke-nukleofil · Lewis · Organisk · Sterk · Superbase · Svak |
Vannets egenprotolyse er en ioniseringsreaksjon i rent vann eller i en vandig løsning, der et vannmolekyl, H2O, deprotonerer (mister kjernen til et av hydrogenatomene) for å bli et hydroksidion, OH-. Hydrogenkjernen, H+, protonerer umiddelbart et annet vannmolekyl for å danne hydronium, H3O+. Det er et eksempel på autoprotolyse, og eksemplifiserer den amfotære naturen til vann.
Likevektskonstanten
[rediger | rediger kilde]Kjemisk rent vann har en elektrisk ledningsevne på 0,055 µS/cm. Ifølge teoriene til Svante Arrhenius må dette skyldes tilstedeværelsen av ioner. Ionene er produsert av vannets egenprotolyse, som gjelder rent vann og enhver vandig løsning:
Uttrykt med kjemiske aktivitet a, i stedet for konsentrasjoner, er den termodynamiske likevektskonstanten for vannioniseringsreaksjonen:
som er numerisk lik den mer tradisjonelle termodynamiske likevektskonstanten skrevet som:
under antagelse om at summen av de kjemiske potensialene til H+ og H3O+ formelt er lik det dobbelte av det kjemiske potensialet til H2O ved samme temperatur og trykk.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Release on the Ionization Constant of H2O. Banff, Canada: The International Association for the Properties of Water and Steam. 2007.