Vestinerne
Vestinerne var en folkestamme som i oldtiden bodde i et område i Midt-Italia, avgrenset av elvene Fino og Aterno. De største byene i området var Pitinum (like ved dagens L'Aquila), Aufinum (Ofena), Peltuinum (Prata d'Ansidonia), Pinna (Penne) og Aternum (Pescara, som var delt med marrucinerne).
Historie
[rediger | rediger kilde]Et av de eldste vitnesbyrdene om vestinerne er en skulptur, Krigeren fra Capestrano, datert fra det 6. århundre f.Kr. og funnet nær Capestrano i L'Aquila.
Vestinerne nevnes første gang i historiebøkene i forbindelse med at de sluttet seg sammen med Romerrikets fiender da den andre samniske krig begynte i 325 f.Kr. Romerne vant, og fra 302 f.Kr. var vestinerne deres allierte. Vestinerne talte opprinnelig det italiske språket oskisk, men etter forbundsfellekrigen 90-88 f.Kr. ble området en del av selve Romerriket, og befolkningen ble anerkjent som romerske borgere og begynte å tale latin.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Teksten er hovedsakelig basert på Encyclopædia Britannica (1911), som ikke lengre er beskyttet av opphavsrett.