Hopp til innhold

Whitesnake

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Whitesnake
Whitesnake på scenen i Thessaloniki, Hellas i 2003.
Foto: Athanasios Deligiannis
OpphavEnglands flagg London, England
Periode1978–1990, 1994, 1997, 2002–
Musikalsk karriere
SjangerHardrock, heavy metal, bluesrock, glam metal
Aktive år1978–
PlateselskapEMI, Geffen Records, Mirage, United Artists Records, Frontiers Records og SPV GmbH
Nettstedwhitesnake.com
IMDbIMDb
Medlemmer
David Coverdale, Tanya O’ Callaghan, Reb Beach, Michele Luppi, Dino Jelusick, Tommy Aldridge, Joel Hoekstra
Whitesnake på Commons

Whitesnake er et britisk hardrockband som ble dannet av tidligere Deep Purple-vokalist David Coverdale i 1978. Etter at Deep Purple ble oppløst i 1976 spilte Coverdale inn to soloalbum, White Snake og Northwinds. Bandet som var med Coverdale på disse albumene ble kalt The Whitesnake Band etter debutalbumet, og navnet ble formalisert til Whitesnake.

Bandets besetning har variert kraftig opp gjennom årene, og bandets medlemmer har inkludert Jon Lord og Ian Paice fra Deep Purple, samt Dave Dowle, Bernie Marsden, Neil Murray, Micky Moody, Mel Galley, Adrian Vandenberg, John Sykes, Vivian Campbell, Steve Vai, Dough Aldrich , Marco Mendoza og Cozy Powell.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Bluesrock, 1978–1983

[rediger | rediger kilde]

Whitesnake ble til under forutsetning av at David Coverdale skulle ha kontroll over bandets musikkstil, etter at Deep Purple hadde endt opp i et funk-rot som ingen ville være med på lengre. Coverdale ville tilbake til bluesrocken som hadde vært basisen for Deep Purple på hans første album med bandet, Burn fra 1974.

Coverdale selv karakteriserte bandets musikkstil som «progressiv R&B», og de fikk straks et publikum i Storbritannia og Europa. Bandets første utgivelse, EPen Snakebite inneholdt hiten «Ain't No Love In the Heart of the City», og snart kom debutalbumet Trouble. Både kritikere og platekjøpere likte hva de hørte, selv om enkelte ikke kunne la være å sammenligne det med Deep Purple.

I 1979 utga de albumet Lovehunter som var like rotfestet i bluesrocken som forgjengeren.Før innspillingen av albumet Ready an' Willing i 1980 kom de tidligere kollegaene fra Deep Purple, trommeslager Ian Paice og keyboardist Jon Lord med i bandet. Interessen ble naturlig nok stor, og nå ble Whitesnake en av de store attraksjonene på konserter og festivaler rundt om i Storbritannia og Europa, men foreløpig var det ingen særlig interesse for bandet i USA.

Albumet Ready an' Willing inneholdt kjempehiten «Fool for Your Loving», og i 1980 utga bandet også et konsertalbum som på mange måter ble definerende for den tidlige utgaven av bandet. Live...In the Heart of the City gikk helt til femteplass på album-lista i Storbritannia. Bandet var også hovedattraksjonen på den store rock-festivalen i Reading i 1980.

Det neste albumet, Come an' Get It kom ut i april 1981 og gikk raskt oppover listene. En andreplass på albumlista i Storbritannia bekreftet bandets popularitet. På denne tiden ble Coverdales datter syk, og Whitesnake ble lagt på is for en periode. Da Coverdale var klar for å spille igjen, skiftet han ut nesten hele bandet.

Bare Lord og Coverdale var tilbake, mens Cozy Powell tok over trommene etter Ian Paice. Saints & Sinners het albumet som ble utgitt i 1982, og som inneholdt hit-singelen «Here I Go Again», som senere skulle bli en kjempehit verden over i ny heavy metal-versjon.

Whitesnake turnerte Storbritannia og Europa fra november 1982 til august 1983 med stor suksess, men nå ville Coverdale prøve lykken i USA for alvor.

Heavy og Glam, 1984–1990

[rediger | rediger kilde]

Første forsøk på å overvinne publikum på den andre siden av Atlanterhavet var albumet Slide It In fra 1984. Det virket som om all konsentrasjon var rettet mot et gjennombrudd i «Statene», og interessen var dalende på hjemmefronten. Etter to år med innspillinger og markedsbearbeiding hadde Coverdale samlet nye musikere for å gjøre det store fremstøtet. Heavy metal og glam metal var blitt «mote-musikken» i USA fra midten av 1980-tallet, og Whitesnake sto nå klare for erobringen av det amerikanske kontinentet.

Etter flere år med stor suksess i Europa var det albumet 1987 som markerte bandets gjennombrudd i USA i nettopp 1987. Det solgte over åtte millioner eksemplarer, og singelene «Is This Love» og «Here I Go Again» (i ny versjon), toppet hitlistene rundt om i verden. Whitesnake ble nå karakterisert som glam rock og heavy metal, og denne musikkstilen var også et markant brudd med det «gamle» Whitesnake.

Da oppfølgeren Slip of the Tongue kom i 1989 bestod besetningen blant andre av gitarlegenden Steve Vai. Likevel klarte ikke albumet å følge opp suksessen fra forgjengeren, og etter dette ble bandet oppløst for en periode.

1997–

[rediger | rediger kilde]

Et nytt album, Restless Heart, ble utgitt først i 1997. Dette var egentlig et David Coverdale-soloalbum som ble utgitt under navnet David Coverdale & Whitesnake.

I 2003 gjenoppsto Whitesnake i anledning bandets 25-årsjubileum. Coverdale fikk med seg Doug Aldrich (gitar), Reb Beach (gitar), Marco Mendoza (bass), Tommy Aldridge (trommer) og Timothy Drury (keyboard). Denne besetningen holdt seg helt til 2005, da Mendoza forlot bandet, og ble erstattet av Uriah Duffy.

De siste årene har bandet konsentrert seg om live-spilling og i februar 2006 kom Live....In the Still of the Night ut på DVD. Denne konserten ble filmet 20. oktober 2004 i legendariske Hammersmith Odeon (nå Hammersmith Apollo) i London, og låtutvalget tar for seg hele bandets karriere.

I 2008 kom studioalbumet Good to Be Bad, som fikk god kritikk og var etterlengtet av fansen som hadde fryktet at det ikke ville komme flere studioalbum fra bandet. Bandets neste studioalbum, Forevermore, ble gitt ut i 2011 på Frontiers Records. I 2015 kom albumet The Purple Album som inneholder nye versjoner av utvalgte låter fra Coverdales tre album som vokalist i Deep Purple, Burn (1974), Stormbringer (1974) og Come Taste the Band (1975).

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Nåværende medlemmer

  • David Coverdale – vokal (1978–1990, 1994, 1997, 2003– )
  • Tommy Aldridge – trommer (1987–1990, 2003–2007, 2013– )
  • Reb Beach – gitar, bakgrunnsang (2003– )
  • Joel Hoekstra – gitar, bakgrunnsang (2014– )
  • Michele Luppi – keyboard, bakgrunnsang (2015– )
  • Dino Jelusick – keyboard, piano, bakgrunnsang (2021– )
  • Tanya O'Callaghan – bassgitar, bakgrunnsang (2021– )

Tidligere medlemmer

  • Neil Murray – bassgitar (1978–1982, 1983–1986)
  • Micky Moody – gitar, bakgrunnsang (1978–1982, 1982–1983)
  • Bernie Marsden – gitar, bakgrunnsang (1978–1982) (død 2023)
  • Dave "Duck" Dowle – trommer (1978–1979)
  • Jon Lord – keyboard (1978–1984) (død 2012)
  • Ian Paice – trommer (1979–1982)
  • Cozy Powell – trommer (1982–1985) (død 1998)
  • Mel Galley – gitar bakgrunnsang (død 1988)
  • Colin Hodgkinson – bassgitar, bakgrunnsang (1982–1983)
  • John Sykes; gitar, bakgrunnsang (1983–1985)
  • Aynsley Dunbar – trommer, rytmeinstrument (1985–1986)
  • Adrian Vandenberg – gitar bakgrunnsang (1987–1990, 1994-1997)
  • Rudy Sarzo – bassgitar, bakgrunnssang (1987–1990, 1994)
  • Vivian Campbell – gitar, bakgrunnsang (1987–1988)
  • Steve Vai – gitar, bakgrunnsang (1989–1990)
  • Denny Carmassi – trommer, rytmeinstrument (1994–1997)
  • Warren DeMartini – gitar, bakgrunnsang (1994)
  • Paul Mirkovich – keyboard (1994)
  • Brett Tuggle – keyboard, bakgrunnsang (1997) (død 2022)
  • Guy Pratt – bass (1997)
  • Steve Farris – gitar, bakgrunnsang (1997)
  • Steve Farris – gitar, bakgrunnsang (1997)
  • Derek Hilland – keyboard (1997)
  • Doug Aldrich; gitar, bakgrunnsang (2003–2014)
  • Timothy Drury – keyboard, bakgrunnsang (2003–2010)
  • Marco Mendoza; – bassgitar, bakgrunnsang (2003–2005)
  • Uriah Duffy; – bassgitar, bakgrunnsang (2005–2010)
  • Chris Frazier; – trommer (2007–2010)
  • Brian Tichy; trommer, slagverk, bakgrunnsang (2010–2013)
  • Michael Devin – bass, munnspill, bassgitar, bakgrunnsang (2010–2021)

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

[rediger | rediger kilde]
  • 1978 Snakebite
  • 1978 Trouble
  • 1979 Lovehunter
  • 1980 Ready an' Willing
  • 1981 Come an' Get It
  • 1982 Saints & Sinners
  • 1984 Slide It In
  • 1987 1987
  • 1989 Slip of the Tongue
  • 1997 Restless Heart
  • 2008 Good to Be Bad
  • 2011 Forevermore
  • 2015 The Purple Album

Konsertalbum

[rediger | rediger kilde]
  • 1980 Live at Hammersmith (opprinnelig kun i Japan)
  • 1980 Live...In the Heart of the City
  • 1998 Starkers in Tokyo
  • 2006 Live: In the Shadow of the Blues
  • 2011 Live at Donington 1990
  • 2013 Made in Japan
  • 2013 Made in Britain/The World Record

Samlealbum

[rediger | rediger kilde]
  • 1994 Whitesnake's Greatest Hits
  • 2000 20th Century Masters – The Millennium Collection: The Best of Whitesnake
  • 2000 Best Ballads
  • 2002 Here I Go Again: The Whitesnake Collection
  • 2003 Best of Whitesnake
  • 2003 The Silver Anniversary Collection
  • 2004 The Early Years
  • 2006 The Definitive Collection
  • 2006 Gold: Whitesnake
  • 2008 30th Anniversary Collection

VHS og DVD

[rediger | rediger kilde]
  • 1983 Whitesnake Commandos (VHS)
  • 1987 Trilogy (VHS)
  • 1988 Trilogy (+ Bonus Track) (VHS)
  • 1998 Starkers in Tokyo (VHS og DVD)
  • 2006 Live...In the Still of the Night (DVD)
  • 2011 Live at Donington 1990 (DVD)

Se også

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Whitesnake&oldid=24217236»