Hopp til innhold

Youssef Chahine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Youssef Chahine
Youssef Chahine i 1986
FødtGabriel Youssef Chahine
25. jan. 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Alexandria
Død27. juli 2008[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
Kairo
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør, manusforfatter, filmprodusent, filmmanuskriptforfatter, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedCollège Saint Marc, Alexandria
Victoria College
NasjonalitetEgypt
UtmerkelserSølvbjørnen (1979) (for verk: Alexandria... Why?)
François Chalais Prize (1999) (for verk: The Other)
Æresdoktor ved Université Paris-VIII (1997)[6][7]
Aktive år1950-2008
Nettstedhttps://youssefchahine.us/
IMDbIMDb
Youssef Chahine på Commons

Youssef Chahine (1926–2008) var en egyptisk filmregissør som ble regnet som en av de fremste i den arabiske verden. For vestlige kinogjengere er han kanskje mest kjent for å ha oppdaget Omar Sharif.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Chahine ble født i Alexandria av kristne foreldre og studerte ved Victoria College i samme by. Han flyttet deretter til USA hvor han studerte skuespill ved Pasadena Playhouse i to år. Han flyttet deretter tilbake til Egypt der han begynte å arbeide med filmproduksjon. Han filmdebuterte i 1950 med Baba Amin og lagde året etter Nile Boy. Sistnevnte fikk såpass stor oppmerksomhet av han ble invitert til Filmfestivalen i Cannes. I 1973 lagde han den prisbelønte og politiske filmen Al Asfour (på engelsk kjent som The Sparrow), som omhandlet seksdagerskrigen. Filmen ble også kontroversiell da han tilgrunnegav de egyptiske myndigheters korrupsjon som årsak til at Egypt tapte krigen. I 1978 lagde han den prisbelønte dramafilmen Alexandria... Why?, som året etter innbrakte ham Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin. Denne filmen ble en av i alt fire selvbiografiske filmer som ble etterfulgt av An Egyptian Story (1982), Alexandria Again and Forever (1990) og Alexandria... New York (2004).

I 2002 lagde han en av segmentene i dramafilmen 11. september. Denne filmantologien var produsert med terrorangrepet 11. september 2001 som bakteppe og bestod av 11 regissørers sine betraktninger om denne datoen, blant dem Chahine og Sean Penn. De 11 regissørene ble tildelt UNESCO-prisen ved Filmfestivalen i Venezia.

I 2007 lagde han sin siste film, Heya Fawda, som var et romantisk krimdrama. Filmen ble nominert til en Gulløve ved Filmfestivalen i Venezia.

I 1980 var Chahine medlem av juryen i Filmfestivalen i Venezia og i 1983 var han medlem av juryen ved Filmfestivalen i Cannes.

Han var også politisk engasjert og gikk ikke av veien for å kritisere både USA, Egypt og den arabiske verden generelt. Hans politiske synspunkter kom særlig tilsyne i filmen The Sparrow fra 1973.

Chahine fikk hjerneblødning i juni 2008 under et opphold i Paris og falt i koma. Ti dager senere ble han overført til et sykehus i Kairo hvor han etter noen dagers sykeleie døde, 82 år gammel.[8]

Priser

[rediger | rediger kilde]

Cannes-festivalen

I 1997 ble han hedret med Cannes-festivalens 50-årsjubileums hederspris for sine bragder. Han ble ved samme anledning nominert til Gullpalmen for sitt arbeid med filmen Al Massir. I 1970 og 1985 ble han nominert til Gullpalmen for filmene The Earth (Al-Ard) og Adieu Bonaparte. Han ble på 1950-tallet to ganger nominert til «Grand Prize of the Festival» for filmene Ibn el Nil og Siraa Fil-Wadi.

Filmfestivalen i Berlin

I 1979 vant han Sølvbjørnen og en «C.I.D.A.L.C. Diploma» ved Filmfestivalen i Berlin for filmen Iskanderija... lih?. Han ble for samme film nominert til Gullbjørnen. I 1958 ble han nominert til Gullbjørnen for Cairo Station (Bab el hadid).

Andre priser og nominasjoner

I 2002 vant han "UNESCO Award" (sammen med 10 andre regissører) ved Filmfestivalen i Venezia for sitt arbeid med antologifilmen 11. september. Han ble for samme film nominert til en César Award ved franske César du cinéma. Han ble i 2007 nominert til Gulløven ved Filmfestivalen i Venezia for Heya fawda.

I 1970 vant han en pris (Tanit d'or) ved den tunisiske Carthage Film Festival for filmen Al-Ikhtiyar.

I 1997 vant han en OCIC Award ved franske Amiens International Film Festival for Al Massir.[9]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Spillefilmer

[rediger | rediger kilde]

(engelsk tittel i parentes)

  • Heya Fawda (This Is Chaos) (2007)
  • Iskandariyah-New York (Alexandria-New York) (2004)
  • 11. september (11‘09“01 Eleven Minutes, Nine Seconds, One Image) (2002)
  • Sokoot Hansawwar (Silence, We're Rolling) (2001)
  • Al-Akhar (The Other) (1999)
  • Al-Massir (The Destiny) (1997)
  • Al-Mohagir (The Emigrant) (1994)
  • Iskandariyah Kaman wa Kaman (Alexandria Again and Again) (1989)
  • Al-Yawm al-Sadis (The Sixth Day) (1986)
  • Wadaan Bonabart (Adieu Bonaparte) (1985)
  • Hadduta Misriyah (An Egyptian Tale) (1982)
  • Iskandariyah... lih? (Alexandria... Why?) (1978)
  • Awdet el Ebn el Dal (Return of The Prodigal Son) (1976)
  • El Asfur (The Sparrow) (1973)
  • Salwa al Fatah al Saghira allaty Tokalem el Abkar (Salwa the Little Girl who Talks to Cows) (1972)
  • Al-Ekhtyiar (The Choice) (1970)
  • Al-Ard (The Land) (1969)
  • Al Nas wal Nil (Those People of the Nile) (1968)
  • Rimal min Thahab (Golden Sands) (1966)
  • Biyaa El Khawatem (The Ring Salesman) (1965)
  • Fagr Youm Gedeed (Dawn of a New Day) (1964)
  • Al Nasser Salah Ad-Din (The Victorious Saladin) (1963)
  • Rajul fe Haiaty (A Man in My Life) (1961)
  • Nidaa al Oushaak (A Lover's Call) (1960)
  • Bein Edeik (In Your Hands) (1960)
  • Hobb lel Abad (Love, Forever) også kjent som (Forever Yours) (1959)
  • Djamila Bouhired (Jamila, the Algerian) (1958)
  • Bab al-Hadid (Cairo Station eller Cairo Main Station) (1958)
  • Wadda'tu Hobbaka (Farewell to Your Love) (1957)
  • Enta Habiby (You're My Love) også kjent som (My One and Only Love) (1957)
  • Sira` fi el-Minaa (Dark Waters, Struggle in the Port) (1956)
  • Shaitan al Sahraa (The Desert Devil) (1954)
  • Sira` Fi al-Wadi (Struggle in the Valley) også kjent som (The Blazing Sun) (1954)
  • Nisaa bila Regal (Women without Men) (1953)
  • Saydat al Ketaar (Lady on the Train) (1953)
  • El Mohareg el Kebyr (The Great Clown) (1952)
  • Ibn al-Nil (Nile Boy) (1951)
  • Baba Amin (Papa Amin) (1950)

Kortfilmer

[rediger | rediger kilde]
  • 47 Ans Après (et segment av Chacun son cinéma...) (2007)
  • Kolaha Khatwa (It's Only a Step) (1998)
  • Intilak (Forward We Go) dokumentar (1973)
  • Eid al Mairun (The Feast of Mairun) (1967)

TV

[rediger | rediger kilde]
  • El Kahera Menawara be Ahlaha (Cairo as Told by Chahin) (dokumentar) (1991)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Visuotinė lietuvių enciklopedija Online, Visuotinė lietuvių enciklopedija-ID jusef-sachin[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id chahine-yousseff[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 55650[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Al Jazeera English - Middle East - Film director Youssef Chahine dies», arkiv-URL web.archive.org, utgitt 27. juli 2008, besøkt 23. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.univ-paris8.fr, besøkt 24. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ NTB (28. juli 2008). «Youssef Chahine er død». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 25. juli 2022. 
  9. ^ «Awards for Youssef Chahine». IMDb. Besøkt 28. juli 2008. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Youssef_Chahine&oldid=22760144»