salve
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]salve m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- medikament til å smøre på huden, har til forskjell fra f.eks. kremer gjerne medisinsk grunnlag
Etymologi
[rediger]Fra middelnedertysk.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei salve | salva | salver | salvene | (bokmål/nynorsk) |
| salve | salven | salver | salvene | (bokmål/riksmål) |
| ein salve | salven | salvar | salvane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Verb
[rediger]salve (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (religion) å smøre olje på hode eller kropp i forbindelse med velsignelse.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å salve, salva | salvar | salva | har salva | salv, salve, salva | salvande | salvast | (nynorsk)
|
| å salve | salver | salva | har salva | salv | salvende | salves | (bokmål)
|
| å salve | salver | salvet | har salvet | salv | salvende | salves | (bokmål/riksmål) |