Hopp til innhold

snakkesalig

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

snakkesalig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som gjerne snakker mye, er villig til eller glad i å prate
    • Lin var middels høy, med høy panne og et rundt, livlig ansikt, og det ble snart tydelig at han var snakkesalig og omgjengelig. 
      – Ultimatum, Matthew Glass

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
snakkesalig snakkesalig snakkesalig snakkesalige snakkesalige (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
snakkesalig meir snakkesalig mest snakkesalig (nynorsk)
snakkesalig mer snakkesalig mest snakkesalig (bokmål/riksmål)

Synonymer

[rediger]

Oversettelser

[rediger]


Dansk

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

snakkesalig

  1. snakkesalig