Det bifile stolthetsflagget.
Wikimedia Commons.

Biseksualitet er en seksuell orientering som innebærer at personen føler erotisk, emosjonell eller romantisk dragning mot begge kjønn og tenner seksuelt på både kvinner og menn. Bifile personer kan ha seksuell omgang med begge kjønn i samme periode eller alternere mellom perioder med seksuell omgang med enten kvinner eller menn.

Relativt mange har hatt seksuelle erfaringer med personer av samme kjønn i puberteten, uten at dette fører til biseksuell praksis som voksen eller en identitet som bifil.

Befolkningsstudier har indikert at 5,5 prosent av kvinner og 2 prosent av menn rapporterer å være bifil, mens 1,3 prosent av kvinner og 1,9 prosent av menn oppgir å være homofile eller lesbiske. Dette kan tyde på at bifile er den største undergruppen i LHBT-paraplyen. Mye tyder på at flere kvinner enn menn identifiserer seg som bifile, noe som kan indikere at andelen av bifile henger sammen med graden av aksept i samfunnet og kjønnsroller. Altså at flere kvinner enn menn tør å kjenne på eller leve ut bifile følelser og bifil seksuell praksis.

I likhet med homoseksualitet og heteroseksualitet bygger biseksualitet på tokjønnsmodellen, altså forståelsen av kjønn som todelt og gjensidig utelukkende. Seksuelle identiteter som for eksempel panfil åpner opp for at begjær og seksuell atferd kan rettes mot personer av flere kjønn enn bare kvinner og menn.

Historiske syn

Det første forsøket på en beskrivelse av homo- og biseksualitet ble gjort av den østerrikske psykiateren Richard von Krafft Ebing i 1886. Han oppfattet fenomenet som uttrykk for en personlighetsforstyrrelse og betegnet tilstandene som en seksuell psykopati.

Et særlig toneangivende perspektiv har vært lege og psykoanalytiker Sigmund Freuds (1856–1939) teori om at alle mennesker er født med et biseksuelt potensial. Freuds seksualteorier har betydd mye for både psykoanalytisk og psykologisk, men også allmenn, forståelse av seksualiteten. Freud var den første som lanserte et syn på biseksualitet som en del av det menneskelige mangfold. Han hevdet imidlertid at en såkalt normal psykoseksuell utvikling innebærer at det bifile begjæret etter hvert blir erstattet til fordel for tiltrekning til det motsatte kjønn og en preferanse for det heteroseksuelle samleie. Samtidig understreket han tydelig at biseksualitet, i likhet med homoseksualitet, verken er uttrykk for sykdom eller burde kriminaliseres.

Målet er ifølge Freud det heteroseksuelle samleiet, som er det naturlige på grunn av forplantningsfunksjonene. Freuds utgangspunkt er den infantile seksualiteten. Barnet er «polymorft perverst», det vil si at det føler seg seksuelt tiltrukket av begge kjønn. Under innflytelse av konstitusjonelle, biologiske og sosiale faktorer differensieres og modnes gradvis seksualiteten. Hos de fleste vil heteroseksualiteten bli dominerende i driftslivet, men rester av latente homo- og biseksuelle tendenser vil kunne forekomme hos voksne individer. Avhengig av graden av forstyrret utvikling vil avvikende seksuelle tendenser kunne gjøre seg gjeldende. Hos noen vil de opptre i form av en eksklusiv homoseksualitet, hos andre i form av biseksuelle varianter.

Biseksualiteten har blitt stilt opp som en motsetning til den entydige hetero- og homoseksualiteten, men i virkeligheten er det glidende overganger. I likhet med både homoseksualitet og heteroseksualitet er det lite kunnskap om årsaker til hvorfor personer utvikler et biseksuelt begjær. Mange har lansert ulike teorier om dette. Felles er at ulike teorier på ulike måter kombinerer kulturelle, sosiale, biologiske og psykologiske faktorer som ulike årsaker til biseksualitet.

Felles for de fleste av disse teoriene er at de ønsker å beskrive fenomenene som noe unormalt, en feil i psykoseksuell utvikling eller som en psykisk diagnose/sykdom. Det norske akademiske psykiatrimiljøet har forlatt dette synet, men det er fortsatt dominerende i visse miljøer og relativt utbredt i mange andre land. Særlig siden 1960-tallet har både medisinen og den offentlige allmenheten i større grad erkjent at biseksualitet er en naturlig del av det menneskelige mangfold.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg