Kreatinin regnes som et avfallsprodukt. Mengden kreatinin i blodet brukes som et mål på nyrefunksjonen. Dette kan måles med en vanlig blodprøve hos fastlegen.
Konsentrasjonen av kreatinin i blodet stiger dersom nyrene er skadet eller er syke og ikke klarer å filtrere avfallsstoffer fra blodet. Måling av kreatinin er viktig for å vurdere nyrefunksjonen og ved utredning og kontroll av nyresykdom.
Kreatin er forløperen til kreatinin og er viktig i cellenes energistoffskifte (celleånding). Kreatin lages i nyrene, leveren og bukspyttkjertelen. Kreatin blir deretter transportert i blodet til andre organ som skjelettmuskulatur og hjernen. I muskelcellene tilfører noen enzymer en fosfatgruppe til kreatin, slik at det oppstår den energirike forbindelsen kreatinfosfat. Dette er en viktig energireserve i skjelettmuskulatur. Ved muskelarbeid spaltes kreatinfosfat til fritt kreatin og en fosfatgruppe. I nedbrytningen av kreatinfosfat frigjøres energi til muskelarbeidet. Kreatin og fosfatgruppen kan brukes om igjen av cellen. En mindre mengde kreatinfosfat spaltes til kreatinin, fosfat og vann.
Produksjonen av kreatinin i musklene er relativt konstant og forbundet med personens samlede muskelmasse. Det vil si at muskuløse produserer mer kreatinin enn personer med liten muskelmasse.
Strukturformel for kreatin, kreatinfosfat og kreatinin.
Kreatinin er vannløselig og går over fra muskelcellene til blodet. Det fjernes fra blodbanen ved at det skilles ut i urinen. Det filtreres fritt i nyrenes glomeruli og kun mindre mengder kreatinin blir utskilt i nyrenes rørsystem (nyretubuli).
Dersom nyrenes filtrasjonshastighet (GFR) blir redusert, vil imidlertid utskillelsen via nyretubuli øke (tubulær utskillelse). Enkelte legemidler kan redusere den tubulære utskillelsen av kreatinin i nyrene. Kreatinin blir normalt ikke gjenoppsugd i nyretubili (tubulær reabsorpsjon).
Kreatininkonsentrasjonen i blodet avhenger av både muskelmassen og den glomerulære filtrasjonshastigheten (GFR). Dermed gir måling av kreatinin i blodet (blodserum) et brukbart mål for nyrefunksjonen. Ved redusert nyrefunksjon øker konsentrasjonen av kreatinin i blodet. En annen måte å si dette på er at kreatininmengden i blodserum stiger når GFR-en reduseres.
Kreatinin måles for å vurdere nyrefunksjonen (GFR), og ved utredning og kontroll av nyresykdom. Kreatinin kan måles i blod (serum eller plasma) og i urin. Måling i serum eller plasma er mest vanlig. Dette gjøres hos allmennleger og på sykehus.
Mengden kreatinin i blodet er avhengig av muskelmassen, kjønn og alder. Ettersom menn gjennomsnittlig har mer muskelmasse enn kvinner, har menn også generelt høyere nivåer av kreatinin enn kvinner. Tilsvarende har idrettsutøvere eller personer med mye muskelmasse som regel høyere kreatininnivåer enn personer som er lite fysisk aktive. Konsentrasjonen påvirkes også av kostholdet, og stiger ved proteinrike eller kjøttrike måltider.
Høye kreatininverdier i blodet sees ved nedsatt GFR og ved stor nedbryting av skjelettmuskulatur (rabdomyolyse). Enkelte medikamenter som cimetidin, trimetoprim og probenecid hemmer den tubulære sekresjon av kreatinin og kan øke mengden kreatinin i blodet uten at GFR er redusert. Dette gir et såkalt falskt positivt funn.
Lave kreatininverdier sees ved redusert muskelmasse og hos gravide.
Kreatinin-clearence og GFR er mål på hvor godt nyrene klarer å filtrere avfallsstoffer fra blodet. Kreatinin-clearance er en gammel metode for å måle for hvor mye kreatinin som skilles ut i urinen per tidsenhet. Når GFR er normal, vil kreatinin-clearance gi et brukbart mål for nyrefunksjonen, men ved redusert nyrefunksjon (lav GFR) vil den tubulære utskillelsen av kreatinin føre til overestimering av GFR.
Kreatinin-clearance måles ved å måle urinmengden i 24 timer (døgndiurese), i tillegg til å måle kreatininmengden i urin og serum eller plasma. Å samle urin i 24 timer er en omstendelig prosess og feil registrering av urinmengden kan være en feilkilde. Derfor undersøkes kreatinin-clearance i dag bare unntaksvis. Estimert GFR (utregnet på grunnlag av serumkonsentrasjonen av kreatinin, alder og kjønn) gir et bedre uttrykk for nyrefunksjonen enn det å måle serum-kreatinin alene eller kreatinin-clearence. Det finnes ulike fomler for å beregne GFR. GFR kan også beregnes på bakgrunn av cystatin C-målinger.
For nøyaktig GFR-måling anbefales imidlertid joheksol-clearance.
Konsentrasjonen av kreatinin i blodet varierer i løpet av døgnet, og konsentrasjonen stiger utover dagen. For å standardisere prøvetakingen tar man som regel denne blodprøven om formiddagen.
Kreatinin måles i blodserum eller blodplasma. Mengden kreatinin i blodet rapporteres vanligvis i mikromol per liter (μmol/L). Referanseområdet for kreatinin varierer avhengig av alder og kjønn.
Vanligvis er kreatininnivået for voksne menn 60–105 μmol/L, mens for voksne kvinner er det 45–90 μmol/L. Det er egne referanseområder for barn.
Metodeforskjeller mellom laboratorier gjør at referanseområdene kan variere litt. I dag benyttes vanligvis spesifikke enzymatiske metoder for å måle kreatinin. Disse metodene er mer nøyaktige og blir i mindre grad påvirket av andre stoffer i blodet enn den tradisjonelle Jaffes metode. Uspesifikke metoder kan gi falsk lave eller falk høye verdier.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.