.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Røde hunder er en akutt virusinfeksjon som ledsages av et utbredt utslett som kan ligne meslinger. Sykdommen forårsakes av et RNA-virus i Toga-virusgruppen.

Faktaboks

Etymologi
Rubella kommer av latin, rubellus, ‘rødlig’
Også kjent som
rubella

Forekomst

Før vaksinasjon ble innført i Norge 1978 og utvidet i 1983, opptrådte sykdommen epidemisk, særlig blant skolebarn, og gjerne med seks til syv års mellomrom. Sykdommen er nå svært sjelden, og smitte i svangerskap, der det kan være skadelig for fosteret, er nærmest eliminert.

Spedbarn med mødre som har hatt røde hunder, er immune til omkring seks månedersalderen. Svært mange personer har hatt sykdommen uten å vite om det, fordi utslettet kan utebli.

Sykdomsutvikling

Viruset smitter ved dråpesmitte fra luftveiene, særlig ved hosting og nysing. Pasientene betraktes som smittefarlige i inntil to uker etter at utslettet har vist seg. Under en epidemi vil det alltid være et stort antall smittebærere som har virus i svelget uten å få symptomer, trolig er omkring halvparten av de smittede uten symptomer.

Røde hunder bryter som regel ut to til tre uker etter smitten. Et forstadium av røde hunder kan vare tre-fire dager med lett feber og vondt i halsen, men vanligvis er utslett og temperaturstigning til 38–39 °C de første sykdomstegnene. Utslettet begynner i pannen og hårbunnen og dessuten bak ørene, og det sprer seg i løpet av 12 til 24 timer til andre deler av kroppen. Hele huden (ikke sjelden unntatt ansiktshuden) kan være dekket med ensartede, to til fire mm store, brunrøde flekker som, i motsetning til de større meslingflekkene, sjelden flyter sammen. Lymfeknuter på halsen, bak ørene og i nakken kan bli ømme og hovne. Allmenntilstanden er lite påvirket. Utslettet og feberen forsvinner etter to til tre dager, men hevelsen i lymfeknutene kan vedvare i to uker eller mer. Kompliserende bakterieinfeksjoner er ytterst sjeldne.

Behandling

Behandlingen er rettet mot symptomene. Et barn som har røde hunder, skal holdes hjemme fra skole eller daginstitusjon til temperaturen er normal og barnet friskt igjen. Sykdommen etterlater nesten alltid livsvarig immunitet.

Følger

Røde hunder kan føre til fosterskader ved smitte i svangerskapet. Risikoen er størst i de første graviditetsmånedene; den er anslagsvis opptil 50 prosent i første måned, 20 prosent i andre måned og 10 prosent i tredje måned. Etter fjerde måned regner man vanligvis ikke med noen fare. Det er likevel mulig at en hørselsskade (hørselsnedsettelse) hos barnet kan opptre som resultat av en infeksjon etter dette tidspunktet i svangerskapet. Blant mulige fosterskader kan nevnes defekter i øyelinsen, det indre øre, hjertet, aorta og sentralnervesystemet.

Jenter bør helst oppnå immunitet mot røde hunder i barnealderen. Immunitet kan påvises ved hjelp av en blodprøve, og en kvinne som ønsker å bli gravid, men ikke er sikker på om hun har fått vaksine eller har hatt røde hunder, bør få foretatt denne undersøkelsen. Hvis prøven viser at hun ikke er immun, bør hun la seg vaksinere. Vaksinasjonen foretas imidlertid med levende virus, og derfor må hun unngå graviditet i de følgende fire månedene.

Forebygging

Det finnes god vaksinasjon mot røde hunder, se røde hunder-vaksine. Fra 1983 har man gått inn for å vaksinere både jenter og gutter med mål om å utrydde sykdommen. Vaksinen inngår i MMR-vaksinen, som gir immunitet mot meslinger, kusma og røde hunder. Barnet vaksineres to ganger, første gang når det er rundt 15 måneder gammelt og andre gang ved elleve til tretten-årsalder.

Røde hunder har praktisk talt forsvunnet som et sykdomsproblem i Norge, og det fødes nå praktisk talt ingen barn med skader forårsaket av en intrauterin infeksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg