22. juli-kommisjonen
22. juli-kommisjonen: Alexandra Bech Gjørv, Ragnar L. Auglend, Stefan Gerkman, Hanne Bech Hansen, Laila Bokhari, Torgeir Hagen, Guro Hjeltnes, Karin Straume, Einar Enger og Linda M. Paulsen.
22. juli-kommisjonen
Av /NTB.

22. juli-kommisjonen er en kommisjon som ble oppnevnt 12. august 2011 av Regjeringen Stoltenberg i etterkant av terrorangrepene som rammet Norge noen uker tidligere. Den kalles også Gjørv-kommisjonen.

Kommisjonen var uavhengig og fikk i oppgave å foreta en gjennomgang og evaluering av hendelsene for å trekke lærdom av angrepene på regjeringskvartalet og Utøya. Kommisjonen skulle ikke være en granskningskommisjon, men gi en samlet framstilling av hendelsene, og gi anbefalinger på bakgrunn av dette.

I mandatet sto det blant annet at 22. juli-kommisjonen skulle kartlegge alle relevante sider ved hendelsesforløpet og foreta de undersøkelser den mente var nødvendige. «Hensikten er at det norske samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte framtidige angrep, samtidig som vi tar vare på sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati», uttalte statsminister Jens Stoltenberg i forbindelse med oppnevnelsen.

Advokat Alexandra Bech Gjørv ble valgt til leder for kommisjonen. Kommisjonen rapporterte direkte til statsministeren.

Rapport

22. juli-kommisjonen legger fram rapport
Alexandra Bech Gjørv la fram kommisjonens rapport 13. august 2012.
22. juli-kommisjonen legger fram rapport
Av /NTB.

22. juli-kommisjonen avga sin rapport til regjeringen 13. august 2012. Her kom kommisjonen med sterk kritikk av blant annet statlige myndigheter og politiets arbeid 22. juli 2011.

Ifølge kommisjonen kunne angrepet på regjeringskvartalet vært forhindret gjennom iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak. Kommisjonen mente også at en raskere politiaksjon på Utøya ville vært reelt mulig, slik at gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere.

Kommisjonen kritiserte i rapporten krisehåndteringen i regjeringsapparatet og av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Dette gjaldt blant annet at informasjonsflyten mellom aktørene ikke fungerte slik den skulle, slik at det ble vanskelig å etablere en felles situasjonsforståelse.

Politidirektoratet, som har nasjonalt ansvar for riksalarmsystemet, fikk kritikk for at dette ikke fungerte 22. juli. Kommisjonen påpekte at dette potensielt kunne bidratt til at gjerningsmannen ble stoppet tidligere. Politiet fikk også kritikk for at det tok for lang tid før de ba om bistand fra Forsvaret.

Kommisjonen mente videre det var en alvorlig feilvurdering da Justisdepartementets administrative ledelse ikke vurderte å påse at relevante terrorplanverk, inklusive det overordnede Sivilt beredskapssystem, ble iverksatt. De praktiske konsekvenser av disse unnlatelsene ble ikke store, men de kunne, ifølge kommisjonen, ha blitt store, dersom det hadde kommet enda flere terrorangrep.

PST ble kritisert for å ha hatt for lite fokus på terrortrusselen fra antiislamistiske miljøer og personer, og på fenomenet soloterrorisme. Kommisjonen mente videre at PSTs rutiner for tipshåndtering var mangelfull, og at informasjonsutvekslingen med andre etater (for eksempel tollvesenet og politiet) måtte bli bedre.

22. juli-kommisjonen konkluderte med at helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte. Kommisjonen skriver at helsepersonell, brannmannskaper, politi, frivillige organisasjoner, Sivilforsvaret og en mengde frivillige enkeltpersoner mobiliserte stort og utviste profesjonalitet, medmenneskelighet og heltemot denne dagen; «Terrorangrepene utløste den største redningsaksjonen i Norge i nyere tid, og den prehospitale redningsinnsatsen var imponerende. Sykehusene leverte traumebehandling i verdensklasse, og en god fordeling mellom nivåene i helsetjenesten sørget for at det ikke oppsto flaskehalser» (side 171 i rapporten).

Konklusjoner

Forside 22. juli kommmisjonens rapport
Rapporten fra 22. juli-kommisjonen ble møtt med stor interesse, og er trolig Norges mest leste offentlige utredning.

22. juli-kommisjonen konkluderte med følgende seks punkter (side 15 i rapporten):

  • Angrepene på regjeringskvartalet 22. juli kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak.
  • Myndighetenes evne til å beskytte mennesker på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere.
  • Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde vært iverksatt.
  • Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte.
  • Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av skadene.
  • Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22. juli. Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene.

Rapporten inneholdt en rekke anbefalinger for å styrke beredskapen i Norge med tanke på framtidige terrorhandlinger.

Politisk behandling

Grete Faremo legger fram stortingsmeldinga "Terrorberedskap"
Stortingsmeldinga Terrorberedskap, regjeringens oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport, ble lagt fram av daværende justis- og beredskapsminister Grete Faremo 20. mars 2013.
Grete Faremo legger fram stortingsmeldinga "Terrorberedskap"
Av /NTB.

22. juli-kommisjonen la fram sin rapport mandag 13. august 2012. Rapporten ble fulgt opp både i regjeringen og på Stortinget.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte rapporten på høring med frist 7. september 2012. Dette ble grunnlaget for «Terrorberedskap» – regjeringens oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport, som ble lagt fram 20. mars 2013. Meldingen inneholder en gjennomgang og vurdering av alle anbefalingene fra kommisjonen.

28. august 2012 holdt daværende statsminister Jens Stoltenberg og justis- og beredskapsminister Grete Faremo en redegjørelse i Stortinget om regjeringens oppfølging av rapporten. Ved møtets slutt ble det vedtatt å sende redegjørelsen til kontroll- og konstitusjonskomiteen for videre behandling.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen innkalte en rekke personer til kontrollhøringer i november 2012. Høringene startet tirsdag 6. november.

Kontrollkomiteen la fram sin innstilling i Stortinget 5. mars 2013. Her kom en samlet komité med kraftig kritikk av regjeringen og statsminister Jens Stoltenberg for det som gikk galt 22. juli.

Mottakelse

Rapporten fra 22. juli-kommisjonen ble møtt med stor interesse, og er trolig Norges mest leste offentlige utredning. Den er blitt mye debattert og har fått stor gjennomslagskraft i sin beskrivelse av hendelsene 22. juli.

Kommisjonen fikk ved fremleggelsen av rapporten ros for å ha gjort et grundig arbeid og for å ha levert et ærlig og konkret sluttprodukt. At kommisjonen leverte tydelige anbefalinger ble også trukket fram som viktig. Alexandra Bech Gjørv fikk lovord for sin ledelse av kommisjonen.

Men rapporten møtte kritikk. Det ble blant annet stilt spørsmål ved at kommisjonen var utnevnt av regjeringen, og ikke Stortinget – og om det har fått betydning for komiteens forslag. Anders Romarheim, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, kommenterte at kommisjonen har latt sin egen oppdragsgiver, Statsministerens kontor (SMK), slippe unna i de 31 foreslåtte tiltakene i rapportens konklusjon.

Et annet ankerpunkt var at kommisjonens konklusjoner i rapporten var for bastante. Dette ble blant annet kommentert av tidligere departementsråd Morten Ruud fra Justis- og beredskapsdepartementet under 22. juli-høringen i Stortinget i november 2012.

Fredsforsker J. Peter Burgess ved Institutt for fredsforskning (Prio) kritiserte kommisjonens påstander om at «angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret» og at «gjerningsmannen kunne vært stanset tidligere». Ifølge han bygger disse konklusjonene på en misforståelse om terrorismens egenart, som er uforutsigbar.

Også støttegruppen for de etterlatte etter 22. juli kom med kritikk mot 22. juli-kommisjonen. I sin høringsuttalelse til kommisjonens rapport skrev støttegruppen blant annet at kommisjonen behandlet politiets båttabber og manglende lokalkunnskap under Utøya-aksjonen lettvint. I tillegg mente gruppen at behandlingen av etterlatte og overlevende ikke er blitt fulgt skikkelig opp.

Professor Per Lægreid og forskerkolleger ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen kritiserte at kommisjonen avviste at organisering og strukturelle forhold hadde betydning for krisehåndteringen når granskningen, ifølge forskerne, så tydelig avdekket mangelfull samordning og uklare ansvarsforhold.

Medlemmer

22. juli-kommisjonen besto av følgende medlemmer:

  • Alexandra Bech Gjørv (leder), Oslo, jurist, partner i Advokatfirmaet Hjort og tidligere direktør i Hydro og Statoil.
  • Ragnar Line Auglend, Bergen, forsker ved juridisk fakultet i Bergen og tidligere politimester i Hordaland, rektor ved Politihøgskolen og dommer.
  • Karin Straume, Vadsø, fylkeslege i Finnmark og spesialist i samfunnsmedisin.
  • Einar Skaarseth Enger, Rakkestad, tidligere konsernsjef i NSB og direktør i Tine.
  • Laila Bokhari, Oslo, statsviter, forsker med bakgrunn fra NUPI, Forsvarets forskningsinstitutt og Utenriksdepartementet.
  • Linda Motrøen Paulsen, Stavanger/Harstad, avdelingsleder på videregående skole i Harstad, visepresident i Norges Røde Kors frem til oktober 2011.
  • Torgeir Hagen, Ridabu, generalløytnant, tidligere sjef for Etterretningstjenesten 2002–2010.
  • Guri Hjeltnes, Oslo, journalist og historiker, direktør ved HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) og professor i journalistikk, tidligere prorektor ved Handelshøyskolen BI.
  • Hanne Bech Hansen, Hellerup, pensjonist og forfatter, forhenværende politidirektør i København og politimester i Politiets Efterretningstjeneste og statsadvokat for København, Fredriksberg og Tårnby.
  • Stefan Gerkman, Esbo, politioverinspektør i Finlands innenriksdepartementet.

Sekretariatet

Kommisjonen hadde et eget fulltidsarbeidende sekretariat som i perioden hadde permisjon fra sine stillinger.

  • Bjørn Otto Sverdrup (sekretariatsleder), statsviter og direktør i Statoil
  • Olav Njølstad, professor i historie ved Universitet i Oslo
  • Ida Skirstad Pollen, advokat hos Kommuneadvokaten i Oslo
  • Åsne Julsrud, tingrettsdommer i Drammen tingrett
  • Tor Erik Heggøy, partner i advokatfirmaet Tenden ANS og tidligere politibetjent
  • Kristin Rande, ph.d. i sosialantropologi og seniorrådgiver i Etterretningstjenesten
  • Marianne Aasland Gisholt, rettsfullmektig i Trygderetten
  • Geir Ivar Tungesvik, historiker og underdirektør i Riksarkivet
  • Unni Lundby Fossen, advokatassistent i Advokatfirmaet Hjort

Tidligere statsadvokat og lagdommer Walter Wangberg, geoanalytiker Erwin Oosterhoff og analytiker John Martin Dervå var knyttet til sekretariatet i kortere perioder for spesielle oppdrag.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Rapport fra 22. juli-kommisjonen. (NOU 2012:14). Oslo: Departementenes servicesenter. Informasjonsforvaltning. Les rapporten
  • St. meld. nr. 21 (2012-2013). Terrorberedskap. Oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Justis- og beredskapsdepartementet. Les meldingen
  • Nordiske Organisasjonsstudier 14 (4) 49–58.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg