Aleppo

Aleppo er fra gammelt av et samferdselsknutepunkt og en viktig handelsby, med betydelig tekstilindustri i moderne tid. Betydningen som knutepunkt for handel ble svekket da Suezkanalen åpnet i 1869. Byen fikk universitet i 1961, og har et nasjonalmuseum.

Den eldre bydelen gir et levantinsk bybilde med basarer, overbygde og kronglete handlegater fra 1500- og 1600-tallet, etniske kvartaler for armenske, tyrkiske og kristen-arabiske minoriteter. I byen ligger en stor moské (Jami'a Zakariyyah) fra 1090 og et citadell fra 1200-tallet. Gamlebyen står på UNESCOs verdensarvliste. Gamlebyen ble hardt rammet under borgerkrigen som begynte i 2011, og deler av gamlebyen ble lagt i ruiner.

Byen Aleppo ble grunnlagt rundt 2000 år fvt., men kan ha vært befolket fra enda to tusen år tidligere, og er en av verdens eldste kontinuerlig bebodde byer. Byen lå på den viktigste karavaneveien fra Middelhavet gjennom Syria til Bagdad i Irak og ble tidlig en viktig by, i oldtiden blant annet kalt Khalybon. Byen var endestasjon for Silkeveien. Aleppo ble forgjeves beleiret av korsfarere i 1124, og var underlagt tyrkisk (osmansk) styre i årene 1517–1918.

I Det osmanske riket var Aleppo i perioden 1864–1918 også et vilajet, en provins, som ble politisk omstridt ved slutten av første verdenskrig. Da Det osmanske riket gikk i oppløsning og Syria ble et mandatområde under Folkeforbundet, administrert av Frankrike, ble den største delen av provinsen inkludert i Syria, og en mindre del tillagt Tyrkia. Størstedelen ble imidlertid annektert av Tyrkia, og gjennom Lausanne-traktaten forble disse områdene tyrkiske, med unntak av byen Aleppo samt Alexandretta.

Dermed ble provinsen avskåret fra sitt bakland i Anatolia, som dannet mye av den økonomiske ryggraden. Da Alexandretta ble avstått til Tyrkia i 1939, mistet byen også sin nærmeste havneby. I 1920 ble Aleppo for en kort periode opprettet som egen statsdannelse, som ledd i en fransk plan for å gjøre Syria lettere å styre. Aleppo ble dermed adskilt fra Damaskus, med egen guvernør og egne franske rådgivere. Den påfølgende syriske føderasjon hadde først Aleppo som hovedstad, før Damaskus fikk denne rollen. Føderasjonen ble oppløst i 1924 da Aleppo og Damaskus ble slått sammen i én syrisk stat.

Aleppo, inklusive store deler av byens kulturarv, er siden 2012 til dels sterkt ødelagt av den syriske borgerkrigen. Kampene om Aleppo sto mellom opprørsstyrker som tidlig tok kontroll over de østlige delene av byen, og regjeringen som beholdt kontrollen i vest.

En rekke forskjellige opprørsstyrker tok kontroll over deler av byen, inklusive islamistiske grupper som Ahrar al-Sham og Jabhat Fateh al-Sham, i tillegg til grupper tilknyttet Free Syrian Army. Kampene ble hardere etter at Russland gikk inn i krigen på den syriske regjeringens side høsten 2015. Også styrker fra Iran, Irak og Libanon deltok på regjeringens side.

Kampene kulminerte i desember 2016 med en avtale hvor opprørssoldater overga de områdene de fortsatt hadde kontroll over, og ble evakuert fra Øst-Aleppo til Idlib, nordvest i Syria. Evakuering av sivile ble samtidig gjennomført under oppsyn av FN. Evakueringen kom i stand etter megling fra Tyrkia og Russland. Da var det om lag 275 000 innbyggere i de opprørskontrollerte delene av byen.

• Syrias historie
• Syrias samtidshistorie
• Krigen i Syria
• Midtøstens historie