Arkhangelsk

Viktige næringer i byen er blant annet sagbruks- og treforedlingsindustri, skipsbygging, fiske og fiskeforedling, men også maskinbygging og mikrobiologisk virksomhet. Om lag 40 prosent av industriproduksjonen skriver seg fra treforedlingsindustrien.

Arkhangelsk har to universiteter: Det nordlige arktiske føderale universitet i Arkhangelsk (NarFU) ble grunnlagt i 2010 på basis av de tidligere Arkhangelsk Statlige Tekniske Universitet, Pomor Statsuniversitet, Peter den stores Skogbruksingeniørhøyskole i Arkhangelsk og Severodvinsk Tekniske Høyskole. Det nordlige medisinske statsuniversitetet ble grunnlagt i 1931. Begge universitetene har hatt samarbeid med Norge, særlig med Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, siden 2010 særlig om forskning på helse i Arktis.

Det er tre teatre i byen: Et tradisjonelt dramatisk teater, et ungdomsteater og et dokketeater. I den nylig oppussede markedshallen for kjøpmenn (gostinnyj dvor) fra siste halvdel av 1600-tallet er det i dag et moderne museum for regionens historie og tradisjoner.

Arkhangelsk er endepunkt på én av forgreiningene i Den nordlige jernbane, som er et selskap under det statlige Russiske Jernbaner. Man kan ta tog uten bytter til blant annet Moskva, St. Petersburg, Murmansk, Minsk og Svartehavet. Arkhangelsk er også endepunkt på den føderale hovedveien nr. 8 Holmogory. Byen er en viktig havneby for elve- og sjøtransport.

Flyplassen Talagi har direkteruter til Moskva, St. Petersburg og Narjan-Mar på daglig basis, og til Jekaterinburg, Amderma-2 på Novaja Zemlja, Petrozavodsk, Kotlas og Syktyvkar noen ganger i uka. Om sommeren er det ruter til Svartehavet. Byen har også en mindre flyplass, Vaskovo, som besørger transport med småfly og helikopter til småsteder i det tynt befolkede Arkhangelsk oblast (fylke).

Transporten i byen besørges av busser og minibusser (marsjrutkaer) samt båter på elva Nord-Dvina. Mellom 1916 og 2004 hadde Arkhangelsk trikk, som var verdens nordligste.

Byen ble grunnlagt 1583 og var Russlands eneste havn inntil St. Petersburg ble anlagt. Arkhangelsk gikk da tilbake. Arkhangelsk-området var utgangspunkt for pomorhandelen med Nord-Norge og hadde fast bosatte kjøpmenn fra mange land.

Arkhangelsk fikk ny betydning etter opprettelsen av jernbaneforbindelse sørover i 1897, likeså i mellomkrigstiden på grunn av Arktis-skipsfarten.

Under intervensjons- og borgerkrigen etter Den russiske revolusjon ble byen besatt av britiske tropper i august 1918 og var sete for en anti-bolsjevikisk («hvit») regjering under Nikolaj Tsjajkovskij og nordhæren under general Miller. Etter at forsøket på å trenge sørover mot Vologda mislyktes, ble de allierte tropper trukket tilbake i september 1919 og Arkhangelsk erobret av bolsjevikene (kommunistene) i februar 1920. Sovjetunionen ble opprettet to år senere.

Mellom 1929 og 1936 var Arkhangelsk administrasjonssenter i Det nordlige kraj (distrikt), som ble opprettet på basis av hovedsakelig guvernementene Arkhangelsk og Vologda. I denne perioden fikk byen en rekke praktbygg i konstruktivistisk stil, den tidlig-sovjetiske varianten av funksjonalisme. Mellom 1923 og 1939 vokste byens folketall fra 53 300 til 285 470 innbyggere.

Under andre verdenskrig var Arkhangelsk, sammen med nabobyen Molotovsk (nå Severodvinsk) og Murmansk, mottakshavner for de arktiske konvoiene (Murmansk-konvoiene) under låne- og leieavtalen (Land-Lease), som sikret Sovjetunionen viktig utstyr og råvarer, i all hovedsak fra det allierte USA.

Siden 1962 og besøket av generalsekretær i kommunistpartiet, Nikita Khrusjtsjov, ble det satt fart i boligbyggingen med enkle, pre-fabrikkerte bygg, de såkalte khrusjtsjovkaene. Byen har fremdeles mange trehus, som er forfalne og lite egnet til boligformål.

• Russland
• Russlands geografi