Baselkonsilet var et reformkonsil som ble avholdt av den romersk-katolske kirke i 1431–1449 i kjølvannet av konsilet i Konstanz (1414–1517).

Baselkonsilet satte seg selv tre mål: utryddelse av vranglære (det vil si husittismen), fred mellom kristne fyrster og reform av kirken. Konsilet hevdet at allmenne kirkemøter (økumeniske konsiler) står over paven, noe som pave Eugenius 4 fordømte i 1436. I 1437 gikk konsilet med på husittenes viktigste reformkrav, igjen mot pavens vilje. Samme år flyttet paven konsilet til Ferrara for å forberede forsoning mellom den latinske og den greske kirken. En del av konsilfedrene forble i Basel og valgte en motpave, Felix 5, men da denne gikk av i 1449, løste Baselkonsilet seg opp.

Den viktigste virkningen av konsilet var at det, mot sin vilje, kom til å styrke pavens autoritet i den romersk-katolske kirke. Dets dekreter inntil forflytningen til Ferrara anerkjennes av kirken, men bare de som angår konsilets hovedoppgaver, og som ikke strider mot den romerske biskops autoritet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg