București

București er Romanias økonomiske og kulturelle sentrum og et viktig jernbane- og veiknutepunkt. Den har to flyplasser, Otopeni (Henri Coandă internasjonale lufthavn) og den eldre Băneasa (Aurel Vlaicu internasjonale lufthavn). Băneasa ligger nærmere sentrum og var Romanias første internasjonale lufthavn. Den har vært lite brukt de senere årene. En tunnelbane med fem hovedlinjer (inkludert en ringbane) ble bygd fra 1974. Ytterligere utvidelser er planlagt. Byen har en stor og allsidig industri, med produksjon av maskiner, transportutstyr, tekstiler, kjemikalier, næringsmidler med mer. Den har et universitet (fra 1864), en rekke høyskoler, blant annet polyteknisk institutt fra 1819.

Der er også biblioteker, teatre, opera, ballett, symfoniorkester. Blant museene kan nevnes Det nasjonale kunstmuseet (med store samlinger av rumensk og utenlandsk kunst), en rekke mindre kunstmuseer, historiske museer, Den rumenske bondes museum, og det storslåtte friluftsmuseet «Landsbymuseet» (Muzeul Satului), der det er samlet bondehus fra ulike deler av landet i naturlige omgivelser. Byen er sete for patriarken for den rumenske ortodokse kirke og er romersk-katolsk erkesete.

Bucureşti har norsk ambassade.

Fram til omkring 1600 var byen befestet. București kom etter hvert til å bli et knutepunkt for handelen i det østlige Europa, og sammen med de politiske funksjonene byen fikk som hovedstad, skapte det vekst. Under den tyrkiske (osmanske) overhøyheten som varte til 1800-tallet, fikk byen et orientalsk preg.

Fra 1800-tallet ble imidlertid byutviklingen drevet fram med vestlige forbilder. Elva Dâmboviţa gjennom sentrum av byen ble kanalisert for å unngå oversvømmelser, gatebelysning ble innført (oljelamper fra 1820-årene), brede bulevarder ble bygd, staselige bygninger i vestlig og nasjonal-inspirert stil ble reist. Byen fikk tilnavnet «Balkans Paris». Kort unna de elegante fasadene lå imidlertid store fattigkvarterer med ussel bebyggelse. Spredt i byen lå de mange, ofte små, ortodokse kirkene i bysantinsk stil.

Utbyggingen av byen fortsatte i mellomkrigstiden med høybygg i sentrum og drenering av sumpområder rundt elva Colentina nord i byen (1936–1940). Der er nå vakre parkanlegg og en kjede av innsjøer. I sentrum ligger den eldre byparken Cişmigiu.

Den kommunistiske perioden fra 1947 til 1989 preget bybildet på ulike måter. Det ble reist enkelte monumentalbygg etter sovjetisk mønster, for øvrig var arkitekturen monoton og preget av storprosjekter. Særlig gjelder det de nye boligkvarterene med høyblokker og svært tett utbygging. Noen av disse kom i stedet for tidligere slumområder. De største saneringene kom likevel i sentrum av byen og på slutten av den kommunistiske perioden.

Under president Nicolae Ceauşescus siste år ble omtrent en tredjedel av den eldste bykjernen revet for å gi plass for en gigantutbygging i triumfatorstil. Den mest ruvende bygningen skulle kalles «Folkets hus» og var ennå ikke ferdig da Ceauşescu ble styrtet. Nå har blant annet parlamentet og et internasjonalt konferansesentrum fått plass der. Mange verdifulle historiske bygninger (blant annet kirker og klostre) ble ofret sammen med en stor mengde vanlige hus. Under revolusjonen i desember 1989 var det store demonstrasjoner i sentrum, og mange ble drept da politi og sikkerhetsstyrker skjøt mot folkemengdene. En rekke bygninger ble også ødelagt, blant annet Universitetsbiblioteket, som senere er gjenoppbygd i samme stil.

Den eldste forekomsten av navnet București er fra 1459, men bosettingen er eldre. På 1400-tallet var Bucureşti periodisk, fra 1659 fast, residens for fyrsten av Valakia. Valakia ble slått sammen med Moldova i 1859–1862 til Romania, og București ble hovedstaden i den nye staten (Stor-Romania), som så ble utvidet med Transilvania og Bessarabia i 1918.

Befolkningsveksten var kraftig på 1800- og 1900-tallet. I 1830 var innbyggertallet 70 000, i 1878 180 000, i 1912 340 000, og i 1930 630 000. Etter andre verdenskrig fortsatte veksten. I 1973 var det 1,6 millioner innbyggere, og i 1992 over 2 millioner. Deretter har folketallet delvis stagnert, men fortsatt med en svak vekst.

Byen har vært rammet av flere jordskjelv. Størst på 1900-tallet var skjelvene i november 1940 og i mars 1977. Ved det siste ble 1400 mennesker drept og 7600 skadet.

Flere fredsslutninger har funnet sted i București: 1812, 1886, 1913 og 1918.

• Bucureşti-freden
• Romanias historie til 1989
• Romanias historie etter 1989