Emil (mannsnamn)

• Jean-Jacques Rousseaus roman «Emil» om barneoppseding (1762) gjorde namnet populært. Også andre bøker om barn har medverka til populariteten.
• «Emil og detektivene» (1928) av Erich Kästner.
• Astrid Lindgrens bøker om Emil i Lönneberga (1963–1970). Mens det utan tvil er «ugagnskråka» Emil som har gjort namnet populært dei siste tiåra (også via TV), har foreldre derimot vore lite interesserte i å ta i bruk Pippi, den opprørske jenta som bryt med vante kjønnsroller. Den manglande interessa for Pippi som jentenamn kan kanskje ha samanheng med den spesielle lydstrukturen i dette namnet.

Eit utval personar med namnet Emil, og som er omtalt i Store norske leksikon:

• Emil Stang (den eldre) (1834–1912)
• Emil Kraepelin (1856–1926)
• Emil Nolde (1867–1956)
• Emil Stang (den yngre) (1882–1964)
• Emil Boyson (1897–1979)
• Viktor Emil Frankl (1905–1997)
• Emil Cioran (1911–1995)
• Emil Zátopek (1922–2000)
• Carl Emil Petersen (1925–2012)
• Odd Emil Ingebrigtsen (1964)
• Emil Hegle Svendsen (1985)
• Emil Meek (1988)

Det er svært få franske namn blant dei frekvente mannsnamna: Emil, André, Leon og Remi. Emil skil seg ut med to toppfasar, den fyrste i perioden 1870–1884 og den siste 2005– 2014. Grunnen til populariteten i den siste perioden er nok figuren Emil i Astrid Lindgrens bøker om Emil i Lönneberga.

Emil var mest brukt i Kristiania og Hedmark. (I søylene inngår det også ein eller fleire stavevariantar, til dømes Emiil.)