Erika Fatland

Fatland er født i Haugesund, og vokste opp i Ølen i Vindafjord kommune. Hun gikk på videregående skole i Lyon og i Helsinki, og studerte sosialantropologi ved Københavns Universitet og Universitetet i Oslo. Hun behersker flere språk, blant annet russisk.

Feltarbeidet for mastergraden hennes i sosialantropologi foregikk i Beslan i Nord-Ossetia, der hun intervjuet overlevende, pårørende og vitner etter skolemassakren i 2004. Dette arbeidet skulle senere danne grunnlaget for boken Englebyen. Historier fra Beslan som kom i 2011.

Erika Fatlands forfatterdebut kom med barneboken Foreldrekrigen, illustrert av Per Dybvig, i 2009. Det er en ganske humoristisk fortelling om Amanda på ti år og hennes opplevelser når foreldrene hennes bestemmer seg for å skilles.

Englebyen. Historier fra Beslan er en helt annen type fortelling. Her viser Fatland for alvor sitt talent for å gjenfortelle kompliserte og dramatiske historier i en journalistisk preget, «lett» språk. Massakren ved Skole 1 i Beslan i september 2004 kostet 333 menneskeliv, hvorav 186 var barn, og etterlot minst 800 skadete. Navnet Englebyen viser til gravlunden for de drepte etter massakren.

«Hva skjedde etterpå?» er det bærende spørsmålet i denne boken, der Erika Fatland viser til det politiske og kulturhistoriske bakteppet for situasjonen i Nord-Ossetia, samtidig som hun bruker seg selv og sine subjektive opplevelser for å skape nærhet til fortellingen. Boken ble nominert til Brageprisen i 2011, og er solgt til Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland.

Allerede året etterpå kom hennes neste bok, Året uten sommer. Også her er det overlevende og pårørende etter en massakre som blir intervjuet, nærmere bestemt de som ble rammet av terrorangrepene på Utøya og i Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Boken fremstår i dag som en grundig, om enn ganske fragmentarisk oppsummering, skrevet i en tradisjonell dokumentarisk stil. Erika Fatland måtte også kjempe om oppmerksomheten mot profilerte forfattere som Åsne Seierstad og Aage Storm Borchgrevink, som begge utga bøker om 22. juli-tragedien omtrent på samme tid. Fatland fokuserer bevisst mest på de berørte, og relativt lite på gjerningsmannen Anders Behring Breivik. Boken inneholder i tillegg en del systemkritikk mot politi og andre myndigheter som sviktet når det gjaldt å trygge samfunnssikkerheten. Den fikk også med seg konklusjonene til den såkalte Gjørvkommisjonen.

Forfatterens mest interessante grep er likevel at hun også tar for seg andre massedrapsmenn, deriblant Timothy McVeigh, som sto bak den såkalte Oklahoma City-bombingen, og Ted Kaczynski – kjent som Una-bomberen. Hun intervjuer eksperter og prøver å finne ideologiske forskjeller og likheter mellom såkalte ensomme ulver og skoleskytere. Jakten på Anders Behring Breiviks ideologiske inspirasjonskilder bringer henne i tillegg til Malta og den såkalte Tempelridderordenen. Også Året uten sommer ble solgt blant annet til Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland.

I 2014 utga hun Sovjetistan, og først nå kan vi kanskje si at Erika Fatlands egenart som forfatter kommer til sin fulle rett. Her står hun på skuldrene til en stolt tradisjon innenfor norsk sakprosa, nemlig reiseskildringene, og tilfører denne tradisjonen sitt personlige og profesjonelle preg. «Sovjetistan» er en samlebetegnelse på landene Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan, alle lite velkjente destinasjoner for de fleste norske lesere eller reisende. Men disse tidligere sovjetstatene som ble selvstendige i 1991, har alle en lang og fargerik historie å vise til.

Fatland er en uredd og åpen reisende; bare det faktum at hun reiser alene som kvinne i disse landene er oppsiktsvekkende nok i seg selv. Men hun har evnen til å komme i kontakt med de forskjelligste mennesker hun møter på sin vei, og hun praktiserer sin sosialantropologiske innsikt på en smidig og imøtekommende måte. Samtidig favner hun vidt, og forteller historien til denne regionen helt tilbake fra den arabiske gullalderen og Silkeveiens tid, og fram til Sovjetunionens vekst og fall. Som Stein Inge Jørgensen skrev i sin anmeldelse i VG: «Fatland har en god penn, og klarer å skape et fint driv i fortellingen. Med tanke på hvor få berøringspunkter det fins mellom nordmenn og denne regionen i dag, er det ingen liten bragd at hun holder leserens nysgjerrighet oppe hele veien.»

Sovjetistan er solgt til 12 land, deriblant England, Tyskland, Nederland, Italia, Polen og Russland. Boken innbrakte også Fatland Bokhandelens sakprosapris og Wesselprisen.

I 2017 utkom Grensen. Undertittelen er forklarende nok: En reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge samt Nordøstpassasjen. Reisen er en ferd over 60 000 kilometer, rundt hele det enorme russiske riket. I boka besøker Erika Fatland 14 land på 259 dager, og klarer også denne gangen å skape en innholdsmettet, engasjerende og medrivende reiseskildring. Som i sine tidligere bøker kombinerer hun historier om enkeltskjebner med de helt store historiske linjene. Og i dette tilfellet blir leseren spesielt minnet på hvor viktig etnisitet er, og hvor mange overgrep ikke minst Josef Stalin gjorde seg skyldig i overfor hele folkegrupper. Så vel etnisk rensning som tvangsflytting er blitt brukt for å opprettholde den politiske kontrollen over det gamle russiske riket, og sporene kan man finne den dag i dag. Det er blant annet disse historiene Erika Fatland henter fram i Grensen.

I 2017 utga Erika Fatland også Vinterkrigen, illustrert av Marius Renberg. Dette er en både morsom og alvorlig spenningsbok for barn, der hovedpersonene Hanna og Oscar må finne ut hvem som holder vinteren som gissel. Boken kan leses som en advarsel mot de globale klimaendringene.

I 2015 ble Erika Fatland kåret til en av de ti beste norske forfattere under 35 av Morgenbladet. Samme år fikk hun Bokhandelens sakprosapris for Sovjetistan. Året etter ble hun valgt ut som en av Europas ti mest interessante samtidsforfattere gjennom litteratursatsingen New Voices from Europe.

I tillegg til sitt forfatterskap er Erika Fatland også tilknyttet Aftenposten som litteraturkritiker.

Erika Fatland bor i Oslo og er gift med forfatteren Erik Fosnes Hansen.

• Sjøfareren (Sakprosa, Kagge forlag, 2024)
• Høyt (Sakprosa, Kagge Forlag, 2020)
• Grensen. En reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge samt Nordøstpassasjen (Sakprosa, Kagge Forlag, 2017)
• Vinterkrigen (Barnebok, Cappelen Damm, 2017)
• Sovjetistan (Sakprosa, Kagge Forlag, 2014)
• Året uten sommer (Sakprosa, Kagge Forlag, 2012)
• Englebyen. Historier fra Beslan (Dokumentar og historie, Cappelen Damm, 2011)
• Foreldrekrigen (Barnebok, Cappelen Damm, 2009)

• sakprosa
• reiselitteratur
• sosialantropologi

• Forfatterside hos Kagge forlag
• Forfatterside hos Cappelen Damm
• Forfatterkatalogen
• Fatland i litteratursatsingen Ten voices of Europe